Daniel Brühl

Ikke bare snill gutt

Daniel BrühlDaniel Brühl i Good Bye Lenin! Copyright: X-Verleih AGDet er ingen tvil om at Daniel Brühl for tiden er en av de mest framgangsrike tyske skuespillerne. Tyskerne forbinder ham først og fremst med rollen som den romantisk anlagte unge mannen i Good Bye, Lenin! I internasjonale produksjoner viser skuespilleren helt andre sider av seg selv og utvikler seg raskt fra ung stjerne til verdensstjerne.

"En eller annen gang vil jeg gjerne spille den ekle, intrigante rotta gjennom en hel film", innrømmer Daniel Brühl i et intervju med det tyske magasinet Galore. "Det ser ut til å være noe ved meg som får filmskapere og publikum til å se på meg som en romantiker. Vennene mine, kjæresten min og foreldrene mine vet derimot veldig godt at jeg kan være en drittsekk. Men av en eller annen grunn vil ingen se meg som det foran kamera." Sannsynligvis er Brühls utseende grunnen til at ingen tror han kan være "the bad guy". Han har store, drømmende øyne og et jevnt proporsjonert ansikt med feminine trekk. Daniel Brühl er en attraktiv mann, men ikke dødskjekk som Jude Law eller George Clooney.

Sympatisk figur

Daniel Brühl i Good Bye Lenin! Copyright: X-Verleih AGBrühls roller har en så normal og naturlig utstråling at han stort sett oppfattes som en sympatisk figur. Til nå har den trettito år gamle skuespilleren spilt flere myke, snille menn som forstår seg på kvinner. For eksempel Alex i Good Bye, Lenin! (2003), som av kjærlighet til moren klarer å konservere DDR i foreldrenes leilighet i Øst-Berlin etter Murens fall. Utenfor er allerede Coca-Cola og McDonald’s på frammarsj. Suksessen til Good Bye, Lenin! har også gjort Brühl interessant for internasjonale produksjoner. Mens han bare hadde en kjempekort dialog med Matt Damon i The Bourne Ultimatum (2007) før han forsvant fra lerretet igjen, fikk han mulighet til å bevise evnene sine med hovedrollen i det spanske dramaet Salvador (2006). I rollen som frihetskjemper og ETA-aktivist, som skyter en politimann da han blir arrestert og på grunn av dette blir hengt av Francos håndlanger på en meget brutal måte, imponerte Brühl også med sin perfekte spansk.

Daniel Brühl er faktisk halvt spansk. Han ble født i Barcelona og vokste opp tospråklig. Mens faren Hanno jobbet som regissør for tv, gikk han på skole i Köln. Brühl ble for første gang kjent da han spilte den schizofrene Lukas i Hans Weingartners kinofilm Das Weiße Rauschen (2001). Tre år senere fikk samarbeidet med Weingartner en produktiv og ytterst vellykket fortsettelse med Die fetten Jahre sind vorbei (2004), også kjent som The Edukators. Brühl spiller en innesluttet svermer som lengter tilbake til gode gamle dager på slutten av 1960- og 1970-tallet. Rollefiguren er ikke så opptatt av diskoteker og jenter, men tror han kan sette fart i de revolusjonære kreftene i Berlin i det 21. århundret gjennom en rekke planlagte innbrudd. I denne rollen kunne Brühl spille på hele registeret sitt: Han virker til dels myk og sensibel, men også slu og uberegnelig. Bak den harmløse fasaden skjuler det seg åpenbart helt andre, mer interessante, kanskje også mørkere sider, som kan utvikle sitt destruktive potensial. Maskulinitet og temperament trenger fram bak den tilbakeholdne væremåten.

Full innlevelse og perfekt motorikk

På tysk kino representerer han dermed en ny type skuespiller. Han tilhører ikke gruppen av kantete menn som strutter av kraft som Götz George, Jürgen Vogel eller Til Schweiger, men tilfører rollene sine noe melankolsk og mykt. Regissør Weingartner berømmer Brühl som en skuespiller som klarer å få publikum til å identifisere seg så sterkt med ham "at de begynner å tenke det han tenker". Brühl synes selv at det er litt urovekkende at han har så lett for å få kontakt med fremmede mennesker. "Og det er vel derfor folk tror de kjenner meg godt, når de ser en film jeg spiller i", sa Brühl i et intervju med Der Tagesspiegel i Berlin. Wolfgang Becker, regissøren av Good Bye, Lenin!, mener hemmeligheten til skuespilleren Brühl ligger i hans direkte spill: "Daniel er en skuespiller som spiller med hele kroppen. Han prøver ikke å kontrollere den med tankene. Jeg tror helt og holdent på bevegelsene hans. Motorikken hans er bare riktig. Det er fordi han lever seg helt inn i rollen sin, han er ikke redd for å slippe seg løs."

Brühls kvaliteter har også blitt kjent i Hollywood. Selv om det ikke ble noe av rollen i Bryan Singers drama om Count von Stauffenberg, Valkyrie (2008), fikk han en rolle i Quentin Tarantinos film Inglorious Bastards, med blant annet Brad Pitt i en av hovedrollene. Samarbeidet med den uberegnelige og usedvanlige regissøren ga Brühl muligheten til å utvikle seg som filmskuespiller og få et annet image enn "den snille gutten".

Lasse Ole Hempel
er kulturviter og journalist. Han jobber som redaktør og forlagskonsulent i Berlin.

Copyright: Goethe-Institut, Online-redaksjonen

Har du spørsmål til denne artikkelen? Skriv til oss!
online-redaktion@goethe.de
September 2008
Relaterte linker

Rorys Berlin-blogg

Rory MacLean Weblog
Hvordan bosetter man seg i Berlin? Skarpsindig og humoristisk beskriver reiseforfatteren Rory MacLean sitt nye hjem.

Youth in Germany

Fashion, music, dress, political orientation: what exactly is it that defines youth and youth cultures?
Tips