dialektene

Dialekter i populærkulturen

Many artists are using their dialects against the trend.  Photo: Diana Lundin © iStockphotoViele Künstler arbeiten gegen den Trend mit ihren Dialekten.  Foto: Diana Lundin © iStockphotoDialekter er gammeldags og får folk til å høres uvitende ut. Hvis du vil oppnå noe i livet, må du snakke høytysk – det er i hvert fall den utbredte meningen i dag. I kulturmiljøet ser det riktignok annerledes ut. Der er dialekter en fordel, for de er ikke bare et tegn på autentisitet, men også en kilde til humoristiske innslag.

"Dkia miaset jeda Morga aufd Woid", sånn høres det ut når en schwaber fra det landlige Kohlstetten sier at kuene må beite hver morgen – "die Kühe müssen jeden Morgen auf die Weide". En som akkurat har lært tysk vil ha problemer med å forstå det, men det vil også en som kommer fra Berlin. Schwabisk er en av mange tyske dialekter, en muntlig versjon av tysk med regionalt preg. Uttalen, grammatikken og ordforrådet i schwabisk er så annerledes at mange nordtyskere ikke forstår det.

Før snakket alle dialekter

Dialekter avslører hvor en person kommer fra – noen dialekter forandrer seg til og med fra landsby til landsby. De kan også være en polariserende faktor. De knytter oss sammen og skiller oss fra hverandre, de blir sett på som sjarmerende, men også som et tegn på manglende høyere utdanning. Noen er stolte av dialekten sin, mens andre skjuler den.

Donato Plögert aus Berlin singt seine Lieder in Dialekt.  Foto: © M. PlögertIfølge en studie utført av Instituttet for tysk språk i 2009 snakker 60 prosent av tyskerne dialekt, og de fleste av dem lever i Sør-Tyskland.

Før snakket alle dialekt: frankisk, brandenburgsk, hessisk. Kommunikasjon dialektgrupper imellom var ofte vanskelig. Først da det tyske språket ble standardisert, kunne tyskerne forstå hverandre på tvers av regionene. Nå fortrenger høytysk stadig flere dialekter. Urbanisering, sosial klatring, høyere utdanning og medias innflytelse bidrar til dette.

Sanger på berlindialekt

Mange kabaretartister, musikere eller forfattere bruker dialektene sine for å motvirke trenden – noen av dem med stor suksess, ikke bare i sitt eget språkområde. Når Donato Plögert synger de "nye berlin-sangene" sine, kan alle tyskere forstå ham. Berlindialekten anses å være sjarmerende og frekk, den såkalte "Berliner Schnauze" er populær i hele Tyskland. I seks år har Plögert sunget på dialekt, men han snakker ikke dialekt til daglig. "Da jeg var barn, fikk jeg ikke lov", sier han. Som kunstner er berlindialekten en måte å "muntre opp vanskelige sosiale temaer". Sangene hans handler om demente bestemødre, ungdomskriminalitet i skolen eller det homofile paret i nabohuset. Plögert synes dialekten gir sangene hans hjerte – og humor. "Man snakker raskere på dialekt, og ordene er skarpere." Det er bra for sluttpoenget.

Kabaret på saksisk

Kabarettist Uwe Steimle findet, dass Mundarten zur Komik beitragen.  Foto: © PR AgenturOgså skuespilleren og kabaretartisten Uwe Steimle fra Dresden synes at dialekter bidrar til komikk. "Dialekter er i seg selv morsomme", sier han. "De tar ikke seg selv så høytidelig." Humor er bare en grunn til at hans kabaretfigur Erich Zischong snakker saksisk. Steimle er fra Sachsen med kropp og sjel og dialekten en del av personligheten hans. Den gir ham følelsen av et hjem og tilhørighet. "De som snakker høytysk, vil ikke gjenkjennes", mener Steimle, som synes standardspråket er kjølig og distansert. Dialekter er autentiske. "Da kommer språket fra magen", sier han. "Jeg kan uttrykke ting akkurat slik folk sier det."

At den monotone og ensformige syngingen til folk fra Sachsen er upopulær, gjør ikke Steimle noe. I spørreundersøkelser rangerer saksisk ofte langt nede på dialektenes popularitetsskala. Fremdeles assosierer mange tyskere det med den saksisktalende ledelsen i DDR-diktaturet og problemene i Øst-Tyskland. Steimle prøver å bekjempe dette. Ved hjelp av saksisk. "Med dialekten min prøver jeg i bunn og grunn å akseptere DDR-fortiden", sier han. Det slår overraskende godt an hos publikum.

Teater på bayersk

"Når en person snakker med regionalt preg, er han autentisk", sier teaterregissøren Christian Stückl, som selv snakker utpreget bayersk. Stückl er teatersjef ved Münchener Volkstheater, der klassikere som Goethe, Kleist og Shakespeare settes opp. Ikke på bayersk. "De har allerede sin egen dialekt", sier han. På den annen side har han lagt merke til at publikum kommer nærmere personene på scenen når det snakkes bayersk – som på de landlige folkeskuespillteatrene som setter opp regionale historier på dialekt.

Steimle: „Mit meinem Dialekt werbe ich um Verständnis für die DDR-Vergangenheit“  Foto: © PR AgenturDerfor iscenesetter Stückl også noen ganger stykker på dialekt – ikke Kleist eller Goethe, men "høylitteratur, som vi fremfører på bayersk". For øyeblikket spiller de komedien Der Brandner Kaspar und das ewig' Leben. Også for Stückl har dialekt mye med komikk å gjøre. "Dialekter er det mest levende språket, slik folk snakker", sier han. "Og ut ifra det oppstår det komedie." I fem år har Brandner Kaspar spilt for fullsatte hus. Hvert år trekker stykket fire ganger så mange tilskuere som en høytysk versjon, forteller han, og publikum er fra alle generasjoner.

Katja Hanke
er språkviter og frilansjournalist.

Copyright: Goethe-Institut e. V., Online-Redaktion
Juni 2010

Har du spørsmål til denne artikkelen? Skriv til oss!
online-redaktion@goethe.de

Relaterte linker

Rorys Berlin-blogg

Rory MacLean Weblog
Hvordan bosetter man seg i Berlin? Skarpsindig og humoristisk beskriver reiseforfatteren Rory MacLean sitt nye hjem.

Weblog: "Møtes i Finland"

Under „Meet in Finland“ kan du lese hva forfattere og kunstnere som har oppholdt seg i Finland over en lengre periode etter invitasjon fra Goethe-Institut, har opplevd der.