søpplet

Tyskerne betraktes som eksemplariske når det gjelder søppelsortering. Den gode intensjonen om å bli herre over søppelfyllingene har blitt til en lukrativ business med råstoffer som også bidrar til vern av klimaet.

"Hvis det ikke er nok arbeid, lar man bare folk sortere søppel", sier Bernhard Sawatzki spotsk. Den 45 år gamle mannen fra Duisburg står i en kø med handlevognen full av tomme plastflasker. En matvarekjede har satt opp en automat som makulerer flaskene som er laget av polyetylentereftalat (PET) og spytter ut en kvittering med pantebeløpet til kunden. "Kineserne lager fleecegensere av dem", kan Thomas Wilke fortelle. Den 16 år gamle studenten synes pantesystemet er bra. "Bedre enn at alt ender i papirkurven."

Fargelek

Samle inn, atskille og kildesortere. Tyskerne har blitt til en nasjon av søppelsorterere. Det hele startet i 1990 da det ble laget en vedtekt for emballasje under ledelse av daværende miljøvernminister Klaus Toepfer. De voksende søppelbergene måtte stoppes og derfor begynte man å kildesortere avfall etter farge: den gule avfallsbeholderen eller den gule posen til emballasje, den blå beholderen til papiravfall, den grønne eller brune beholderen til kompostavfall, den grå beholderen til restavfall, konteinere til hvitt, brunt og grønt glass. Ved siden av disse står det ofte konteinere til brukte klær og sko som er satt opp av private institusjoner. Som allerede nevnt finnes det også innsamlingssteder for PET-flasker i matvarebutikkene.

Noen lurer kanskje på hvorfor de gjør det. "Det er ikke energi det er lite av, men råstoffer som vil vare på sikt", svarer Karl Heinz Scheffold, ekspert på resirkulering og avfallshåndtering ved høyskolen i Bingen. Det handler om de såkalte sekundære råstoffene: glass, papir, plast, tinn, aluminium og andre, som utvinnes fra avfallet og returneres til den økonomiske syklusen – derfor kalles det resikuleringsøkonomi. Ideen om å bruke byens avfall som ”gruve” til utvinning av råstoffer har fagfolkene kalt "Urban Mining". Beregninger utført av Institut der deutschen Wirtschaft (IDW – Institutt for tysk økonomi) i 2007 viste at man ved å bruke de sekundære råstoffene minsket man forbruket av primære råstoffer verdt 3,7 milliarder euro.

Stor økologisk verdi

I de første årenes eufori ble mange avfallsdeponier omdøpt til "Wertstoffhöfe" (gjenbruksstasjoner) av eierne, og søppelbiler ble plutselig til "Wertstoffsamler" (innsamlere av resirkulerbart materiale). Skeptikere gjorde kraftig narr av den orwellske nytalen, men nå har folk roet seg ned. Ikke minst fordi eierne av det såkalte "Dual System Deutschland GmbH" hvert år må vise hvor høy resirkuleringsraten er, altså hvor stor økologiske verdi innsamlingen har. Ifølge tall fra 2007 ble 68,5 milliarder megajoule primærenergi innspart – like mye energi som 410 000 tyskere bruker i løpet av ett år. Dessuten ble 1,5 milliarder tonn CO²-utslipp unngått. Det tilsvarer mengden som en skog på dobbelt størrelse med Hamburg kan ta opp per år. Kildesortering av avfall er altså en aktiv bidragsyter til vern av klimaet.

Tyskerne er likevel et delt folk hva kildesortering angår. "indre enn en tredjedel av befolkningen vil ikke sortere søppel" sier eksperten Scheffold. "Derimot er to tredjedeler opptatt av gjenvinning". Den første tredjedelen har de siste årene gjort livet vanskelig for resirkuleringsbedriftene på grunn av feilsortering. For eksempel havnet alt mulig i den gule beholderen. Restavfall, skrot, maling, lakk og annet måtte først fiskes ut for hånd. Det grønne punktet var en gang symbolet på at produsenten hadde betalt en lisensavgift til det duale systemet. Emballasje uten det grønne punktet skulle ikke kastes i den gule beholderen - men det ignorerte tyskerne så lenge at Forbundsdagen besluttet å oppheve merkeplikten. "For forbrukerne betyr det at all brukt emballasje hører til i den gule beholderen", forklarer Hans Jörg Niess, talsmann for Dual System. Nå er det altså tillatt å gjøre det som de fleste alltid har gjort.

Sorterer maskinene bedre?

18 år etter innføringen av den gule beholderen diskuterer ekspertene om systemet kan opprettholdes, i og med at en tredjedel ikke vil bruke det, og særlig fordi ingeniører allerede har funnet en high-tech-løsning på problemet: I de nyeste anleggene kan til og med kunststoff sorteres, som for eksempel polyetylen, polypropylen og polystyrol. Mekanisk sortering er mye mer effektivt enn for hånd”, sier Hansjörg Neiss. Dieter Arning, styremedlem i Landbell AG, en konkurrent av Dual System, er ikke enig: "High-tech-sortering inkludert atskilling av kunststoffer er i utgangspunktet bedre, men hvis alt først skal bringes i en og samme beholder, er en kraftig forurensning uunngåelig. Det gjør det mye vanskeligere for den maskinelle resirkuleringen og de kvotene som kreves, blir ikke oppnådd." Scheffold ser enda en fare: "Hvis kildesorteringssystemet blir ødelagt, da vil heller ikke gjenvinningen være så viktig lenger. Og da vil det eneste målet være å ødelegge avfall i stadig større søppelforbrenningsanlegg til stadig lavere priser."