punken

Historien blir til – gjensyn med Ratinger Hof

Buchtitel von „Ratinger Hof“, herausgegeben und gestaltet von Ralf Zeigermann, Verlag Robert Wiegner; Foto: Verlag Robert WiegnerDer det hele begynte. En liten pub i Düsseldorf er punkens viktigste arnested i Forbundsrepublikken Tyskland. Nå fortelles historien på nytt.

„Når musikkens lover endres, rokker det også ved statens lover.“ Det visste allerede Platon. På slutten av 1970-tallet ble musikkens lover radikalt endret av en bevegelse som kalles punk. Og som med enhver bevegelse var det bestemte steder hvor denne endringen begynte. Steder som CBGB’s i New York og 100 Club i London. Eller Ratinger Hof, arnestedet til BRD-punken, en uanselig pub i Düsseldorf. De som var der, vil aldri glemme det. Som de første på rett sted. Tilstede ved Big Bang. Pionermotivet til denne populærkulturen er ladet med utopi og romantikk i en sang av bandet LCD Soundsystem fra New York:

I was there in 1968.
I was there at the first Can show in Cologne.
I was there in 1974 at the first Suicide practices in a loft in New York City.
I was there when Captain Beefheart started up his first band.
I was the first guy playing Daft Punk to the rock kids. I played it at CBGB's.
I was there in the Paradise Garage DJ booth with Larry Levan.
I was there in Jamaica during the great sound clashes.
I woke up naked on the beach in Ibiza in 1988.
(LCD Soundsystem, Losing my edge, 2000)

Alltid til stede ved Big Bang: '68 i Köln med Can, ingen kjenner ordet „Krautrock“. '88 naken på stranden på Ibiza, ecstasy er en tilstand, ikke et narkotisk stoff, rave et tidsskrift fra 60-tallet. Og betydningen av house var fortsatt bare et hus.

Der Ratinger Hof – Brutstätte des BRD-Punk; Foto: ar/gee gleimI hiten sin fra 2000, Losing my edge, glir John Murphy fra New York-bandet LCD Soundsystem inn i rollen som den evige checker-hipster. Et kronvitne til magiske øyeblikk, som alltid er der når noe spennende skjer. Han reiser til pophistoriens drømmesteder. Og alle vet at han lyver. Han kan ikke alltid ha vært på riktig hot spot til riktig tid. En løgn som forteller sannheten om pop, erindring og fantasi.

“I was there in Düsseldorf on German History Day, Wire at Ratinger Hof, November 9th, 1978.”

Ein Bierdeckel als Eintrittskarte für das WIRE-Konzert am 9.11.1978; © Sammlung Lothar LauterbachDenne linjen mangler i Losing my edge. Men den kunne ha vært med, for dette var definitivt en hendelse som skapte historie. Også her var det mange flere mennesker til stede enn det faktisk var. På 40-årsdagen til Krystallnatten spilte det engelske art-punk-bandet Wire på en pub i Düsseldorf. Den gangen var det nesten ingen som kjente til dem, senere anses de som den nye bevegelsens pionerer. Inngangsbilletten var en ølbrikke, på den sto det WIRE med rød tusj, under med blå kulepenn: 9.11.78, 20 Uhr, og et blått stempel: Ratinger Hof, Ratinger Str. 10, 4 Düsseldorf. Selvfølgelig var jeg der, og jeg tok vare på ølbrikken, alle andre kan lese om det i boken om Ratinger Hof, utgitt av Ralf Zeigermann.

Das Buch in der Metallbox: „Ratinger Hof“, herausgegeben und gestaltet von Ralf Zeigermann, Verlag Robert Wiegner; Foto: Verlag Robert WiegnerEn billedbok med minner om de som faktisk var der og først i ettertid skjønte at „Geschichte wird gemacht“historie skrives. Den berømte linjen fra den største hiten til bandet Fehlfarben fra Düsseldorf skal selvfølgelig ikke mangle. Bandmedlemmene Thomas Schwebel og Peter Hein, den gangen kalte han seg Janie etter en Clash-låt, minnes denne tiden – det samme gjør rappkjeftede Jürgen Engler som senere skulle bli rik med bandet Die Krupps. Moritz Reichelt, som snart skulle bli halvkjent med Der Plan, og Michael Schirner, som på 1980-tallet mislyktes med konseptet Reklame er den nye punk. Graham Lewis og Colin Newman fra Wire kommer også til orde, i januar 2011 utga de et nytt album. Andre med bakgrunn fra Ratinger Hof som fortsatt er aktive, er DAF (Deutsch-Amerikanische Freundschaft) og Die Toten Hosen, som for lengst er en del av det tyske rockemiljøet.

Menn forteller historier, kvinner realiserer dem

Legendäre Nächte im Ratinger Hof; Foto: Ralf ZeigermannMer pålitelig enn de nedskrevne minnene, er bildene. De ble tatt av Richard Gleim og Ralf Zeigermann og den antagelig viktigste personen i Ratinger Hofs historie: Carmen Knoebel, kunstner, vertinne, DJ og hobbyfotograf som sammen med „Ingrid Kohlhöfer overtok den tilsynelatende forfalne hippiekneipen i Ratinger Straße i Düsseldorf og forvandlet den til et mekka for kunst og litt senere til et mekka for moderne musikk.“ Menn forteller historier, kvinner realiserer dem. Sosiale jordmødre som innså at noen malingsstrøk (hvite?), neonrør i det lave taket, en tv uten lyd over dansegulvet og robuste omgangsformer ville gjøre en nedslitt hippiekneipe til fødestua til en „ny bevegelse“ (Fehlfarben).Bevegelser som kom over fra England ble forsterket i Nordrhein-Westfalen av soldatradiokanalen BFBS (British Forces Broadcasting Service) – enda et paradoks i Forbundsrepublikkens historie – og bidro til dette opprørets fødsel. Informasjonsstrømmer som gjennomgikk metamorfose, fløt sammen til en elv i Düsseldorf. I ingen annen vesttysk by var det en så fruktbar konkurranse mellom kunst og pop. Også Joseph Beuys ble observert på Ratinger Hof, og Jörg Immendorf var en av gjengangerne. Düsseldorf var ikke bare punkens høyborg, men også hjemmet til kunstbevegelsen av malere, kjent som Junge Wilde. Mange var aktive i begge sfærer, for eksempel brødrene Oehlen og Walter Dahn. Linken fra kunst til pop kjenner vi fra de engelske kunstskolene, de bidro også til opprør. Beat, mod, glam, punk, new wave …

Det skjedde mye på kort tid

Hier wird Geschichte gemacht; Foto: Ralf ZeigermannDen halvoffisielle historien er en konstruksjon av gjenfortellinger, myter, løgner og eventualiteter. Sett i ettertid var Ratinger Hof lekeplassen til en hverdagspraksis. Den 9. november 1978 hadde ingen den minste anelse om at den ville bli historie 33 år senere. Harry Rag, sanger i det den gang svært viktige bandet med det talende navnet S.Y.P.H., stjal navnet sitt fra en låt av Kinks, et småborgerlig proto-artschool beatband fra London. Rag nevner en viktig faktor: Det skjedde mye på kort tid i Ratinger Hof. Og de hadde masse tid, den gang. Ingen tidsfordriv hjemme, ingen dataskjerm, ingen ting som slo ihjel tiden mens man var på farten, ingen mobiltelefon. De måtte bare dit.

„Det jeg savner mest, er tiden – tiden jeg hadde den gangen. Denne ‚tilgjengelige‘ tiden var svært viktig for å kunne oppleve og nyte fenomenet ‚Hof‘ ‛ i sin fulle bredde. For meg begynte den vanlige Hof-kvelden i 19-tiden, da stedet ennå var ganske tomt og de første gjestene begynte å dukke opp, da var alt oversiktlig, man drakk den første ølen og utvekslet de siste nyhetene om singler, EP-er, LP-er, konserter, T-skjorter, buttons, platebutikker, fanziner, nye bandprosjekter, sangtekster eller slagord. Hver uke ble det gjort opp status for hva som var inn og hva som var ut. Dette fungerte ganske bra i ett år eller to.“ (Harry Rag, März 2001)

Klaus Walter
er radio-DJ, forfatter og programleder. Siden 2008 har han arbeidet som redaktør og programleder for internettradioen ByteFM, som vant Grimme Online-Award i 2009.

Copyright: Goethe-Institut e. V., Online-Redaktion
Februar 2011

Har du spørsmål til denne artikkelen? Skriv til oss!
online-redaktion@goethe.de

Relaterte linker

Rorys Berlin-blogg

Rory MacLean Weblog
Hvordan bosetter man seg i Berlin? Skarpsindig og humoristisk beskriver reiseforfatteren Rory MacLean sitt nye hjem.

Weblog: "Møtes i Finland"

Under „Meet in Finland“ kan du lese hva forfattere og kunstnere som har oppholdt seg i Finland over en lengre periode etter invitasjon fra Goethe-Institut, har opplevd der.