høyreekstremistisk vold

Høyreekstremistisk vold i Tyskland

Die „Zwickauer Terrorzelle“ des „Nationalsozialistischen Untergrunds“; Screenshot aus einer Dokumentation des Ersten Deutschen FernsehensPolitiets etterforskning og mediedekningen av drapene på ni småbedriftseiere med innvandrerbakgrunn har vist at høyreekstremistisk ideologi fortsatt er et stort samfunnsproblem i Tyskland.

Tre medlemmer av den høyreekstreme gruppen «Nasjonalsosialistisk undergrunn» («Nationalsozialistischer Untergrund»), også kjent som «Zwickauer Terrorzelle». Skjermbilde fra en fjernsynsdokumentar på den tyske tv-kanalen Das Erste.Tre medlemmer av den høyreekstreme gruppen «Nasjonalsosialistisk undergrunn» («Nationalsozialistischer Untergrund»), også kjent som «Zwickauer Terrorzelle». Skjermbilde fra en fjernsynsdokumentar på den tyske tv-kanalen Das Erste. 

Mellom 2000 og 2006 ble ni småbedriftseiere med innvandrerbakgrunn drept i Tyskland. Ofrene ble drept på jobb. I dag vet man at gjerningsmennene var medlemmer av den høyreekstreme gruppen Nasjonalsosialistisk undergrunn (Nationalsozialistischer Untergrund (NSU)). At det fortsatt finnes slike former for høyreekstrem terrorisme i Tyskland har skremt befolkningen. Knapt noen observatør eller ansvarlig i myndighetene og politikken hadde trodd at det lå et slikt terroristisk potensial hos de høyreekstreme. Dette kan ha vært grunnen til at etterforskningen i flere år pekte i helt feil retning.

For ofrenes etterlatte var det en svært smertefull opplevelse at myndighetene og pressen instinktivt så ut til å gripe til latent eksisterende fordommer. I avisene var det snakk om ”kebabdrap”, og politiet antok at det dreide seg om intern maktkamp i ”den tyrkiske mafiaen”. Spesialkommisjonene som ble opprettet, fikk navnene ”Halvmåne” og ”Bosporus”. Ofrene ble mistenkt for kriminell aktivitet, og de etterlatte ble møtt med ydmykende spørsmål.

Offentlige reaksjoner, de etterlattes krav

Etter at den faktiske bakgrunnen for disse forbrytelsene ble kjent, er det nettopp dette aspektet de etterlatte og mange representanter for ulike frivillige organisasjoner har satt fokus på. Selve drapene samt reaksjonene til myndighetene og mediene peker på et alvorlig samfunnsproblem som går langt ut over de strafferettslige aspektene: utbredte fordommer og fremmedfrykt, manglende anerkjennelse og integrering. Dermed krever Tysk kulturråd (Deutscher Kulturrat) ikke bare en omfattende oppklaring av forbrytelsene og feil ved etterforskningen, men også en intensiv og bred undersøkelse av de sosiale årsakene til høyreekstremistisk vold samt praktiske tiltak for å bekjempe høyreekstremistiske holdninger.

Forbundskansler Angela Merkel kommenterer NSU-drapene.

Ofrene og de etterlatte fikk en del av den nødvendige anerkjennelsen ved den offisielle minnemarkeringen den 23. februar 2012. I tillegg til de rørende bidragene til de etterlatte hadde talen til Angela Merkel politisk sett stor symbolsk betydning. Kansleren stilte seg på ofrenes side. ”Ingen kan bringe tilbake ektemennene, fedrene, sønnene eller døtrene deres”, sa hun. ”Men i dag kan vi alle vise dere at dere ikke lenger står alene med sorgen.” Merkel ba om tilgivelse fra de etterlatte som i flere år ble mistenkt for å ha vært involvert i drapene. Med henvisning til normen for menneskeverd som er framhevet i den tyske grunnloven, slo kansleren fast: ”Drapene som ble begått av terrorcellen i Thüringen var derfor også et angrep på vårt land. De er en skam for vårt land.” Framfor alt tematiserte hun også de dypereliggende årsakene og problemene: ”Intoleranse og rasisme kommer ikke først og fremst til uttrykk som vold. Det er ikke bare ekstremistene som er farlige. Farlig er også de som nører opp under fordommene, som skaper et klima preget av forakt. Det er derfor viktig at vi er på vakt overfor de første tegnene på ekskludering og nedverdigelse. Likegyldighet og uaktsomhet er ofte begynnelsen på en prosess med snikende avhumanisering. Ord kan omsettes til handling.“

Holdningene til den ”respektable borger“

Det Angela Merkel snakket om i sin tale, viser også studier. Forskere ved Universitetet i Leipzig har siden 2006 undersøkt utbredelsen av høyreekstreme holdninger i Tyskland, i oppdrag fra Friedrich-Ebert-stiftelsen. De fant ut at høyreekstreme holdninger er ikke et marginalt fenomen, men et stort samfunnsproblem. De er utbredt i alle samfunnslag, regioner og aldersgrupper. I underkant av 40 prosent av tyskerne er enige i følgende utsagn: ”Utlendingene kommer bare for å utnytte velferdsstaten vår” og ”På grunn av alle utledningene er Tyskland utsatt for en farlig grad av fremmed innflytelse.” Synspunkter i forhold til seks temaer ble undersøkt: Holdninger til diktatur, nasjonalsjåvinisme, fremmedfrykt, antisemittisme, sosialdarwinisme og klassifisering av nazisme. Forskerne dokumenterte at respondentene som på alle områder var enige i de ekstreme holdningene, hadde et ”lukket høyreorientert verdensbilde”. I Vest-Tyskland utgjør det nesten 10 prosent av befolkningen.

Cover der Studien „Vom Rand zur Mitte“ (2006) und „Die Mitte in der Krise“ (2010); © Friedrich-Ebert-Stiftung

Forfatterne av studien advarer mot å behandle høyreekstremisme som et ungdomsproblem i Øst-Tyskland. ”Ungdommer utgjør ikke den største gruppen av høyreekstremister”, sier de Tvert imot hører pensjonister og førtidspensjonister i like stor grad til denne gruppen, samt mange arbeidsløse, dessuten flere menn enn kvinner og oftere mennesker med lav utdanning. Den delvis alarmerende høye enigheten med enkelte uttalelser er de siste årene ikke redusert, men har økt. Særlig ”islamofobi” har lenge vært et allment fenomen. Nesten 60 prosent er enige i følgende utsagn: ”Religionsutøvelse bør begrenses betydelig for muslimer i Tyskland.” På dette punktet er flertallet langt unna de rettslige og moralske kravene i den tyske grunnloven, de representerer faktisk grunnlovsfiendtlige holdninger.

Sjåvinisme og fremmedfrykt er ifølge studien i hovedsak mekanismer som går ut på at man betrakter seg selv som bedre ved å se ned på utlendinger. Disse holdningene observeres ofte hos mennesker med lav selvtillit som har en skeptisk holdning til omverdenen og er svært misfornøyde med politikken. Her møter man på ”hverdagsekstremisme”, som lenge har vært kjent fra studier av populariteten til Det tredje riket. Det er et meget prekært fenomen fordi det peker på den ”respektable borgeren” som man ønsker å adskille fra radikalismen til ekstremistiske, voldsutøvende minoriteter. Menneskefiendtlighet som er rettet mot marginaliserte grupper i samfunnet, begynner ikke med lovbrudd, slik tilfellet var med ”Zwickauer Terrorzelle”. Den er en integrert del av småborgernes forestillinger om samfunnsordenen og deres frykt for tap. Kansleren advarer mot et ”klima preget av forakt” – å endre dette klimaet er en av de største samfunnsutfordringene som innvandringslandet Tyskland står overfor.

Christian Schwaabe,
Dr. phil., er foreleser i politisk filosofi ved Geschwister-Scholl-instituttet i statsvitenskap ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München.

Copyright: Goethe-instituttet, internettredaksjonen
Juni 2012

Har du spørsmål til denne artikkelen? Skriv til oss! internet-redaktion@goethe.de
internet-redaktion@goethe.de

Relaterte linker

Rorys Berlin-blogg

Rory MacLean Weblog
Hvordan bosetter man seg i Berlin? Skarpsindig og humoristisk beskriver reiseforfatteren Rory MacLean sitt nye hjem.

Weblog: "Møtes i Finland"

Under „Meet in Finland“ kan du lese hva forfattere og kunstnere som har oppholdt seg i Finland over en lengre periode etter invitasjon fra Goethe-Institut, har opplevd der.