surkålen

Legenden om ”Krauts”

The legend of the Germans as sauerkraut eaters persists  Photo: Rolf Weschke © iStockphotoDie Mär von den Deutschen als Sauerkrautesser hält sich hartnäckig  Foto: Rolf Weschke © iStockphoto”Krauts” var betegnelsen engelske og amerikanske soldater ga sine tyske fiender. Og når en karikaturtegner på den andre siden av Den engelske kanal ønsker å ta tyskerne på kornet i dag, spiller ”Sauerkraut” fortsatt en sentral rolle.

”Blant de mange ting som i andres øyne gjør tyskeren til en komisk figur, er det faktum at han spiser surkål – noe som utlendinger anser som det mest slående beviset på et meget primitivt kjøkken”, beklaget legen Fritz Eichholtz allerede i 1941 i sin bok Sauerkraut und ähnliche Gärerzeugnisse (Surkål og lignende fermenterte produkter). Eichholtz var ikke så opptatt av tyskernes omdømme, men snarere av at det helsebringende vidundermiddelet surkål kunne få et dårlig rykte hvis ”Krauts” ble brukt på en nedsettende måte. Han gikk faktisk så langt som å hevde at surkål er en ren tysk oppfinnelse – og at alle som spiser det, automatisk er medlem av den tyske rase. Au da!

Ingen tysk oppfinnelse

Bratwurst mit Sauerkraut  Foto: Robyn Mackenzie © iStockphotoHva ville han sannsynligvis ha sagt i dag om at franskmennene og amerikanerne har det største forbruket av den gjærede hvitkålen per innbygger? Det er takket være den bayerske fjernsynsjournalisten Dr. Hans Hermann von Wimpffen at opprinnelsen til skjellsordet ”Krauts” oppklares. Til tross for et tynt kildegrunnlag beviste han at surkål tradisjonelt sett ikke kommer fra Tyskland, men fra Alsace. ”Det er folk fra Alsace som nedstammer fra Alemannerne, som har skylden. De var de første som laget surkål. Alemannerne ga navnet sitt til et helt folk – i Frankrike heter tyskerne les allemands”, skriver von Wimpffen i sin bok Sauerkraut, som er blitt et standardverk. ”Det var folk fra Alsace som gjorde surkål med pølse og flesk til sin nasjonalrett, og det er dem tyskerne kan takke for at surkål angivelig er deres livrett.”

Det er kanskje en historisk ørefik for at tyskerne tok over Alsace fra 1871 til 1918 og så igjen fra 1940 og fram til slutten av andre verdenskrig. Som vi vet, har regionen tilhørt Frankrike etter krigen. Og en annen ting von Wimpffen oppdaget, er at tyskerne ble latterliggjort som ”Krauts”, spesielt av britene, lenge før andre verdenskrig. Under første verdenskrig, i motsetning til andre verdenskrig, var surkål en del av forpleiningen til den tyske hæren (Reichswehr) – kokt og forseglet på boks.

Opprinnelse i soldatsjargongen

Im Ersten Weltkrieg gehörte Sauerkraut zur Marschverpflegung der deutschen Soldaten  Foto: Sergey Kamshylin © iStockphoto”Begrepet oppsto med sikkerhet i England eller blant britiske frontsoldater midt under første verdenskrig. Ordet ble også adoptert av de amerikanske soldatene etter at USA gikk inn i krigen”, forklarer von Wimpffen på forespørsel. ”I motsetning til den rådende oppfatningen tror jeg at ordet ikke ble brukt for å referere til tyskerne som et folk, men til fiendens soldater. Dermed er det altså ikke snakk om en etnofaulisme, men snarere britisk-amerikansk soldatsjargong.”

Alle som har spist på en restaurant i Alsace kan se at surkål er en nasjonalrett i Alsace. Det finnes nesten ingen retter uten surkål. I de tyske delstatene Bayern, Baden-Württemberg og Nordrhein-Westfalen er den en av de meste populære rettene, fortrinnsvis med pølse, flesk og saltet svinekjøtt som saftig tilbehør. ”Men en tysk nasjonalrett ble den aldri”, sier von Wimpffen.

Vidundermiddelet surkål

Weißkohl auf dem Feld  Foto: Tomas Bercic © iStockphotoDet er egentlig synd, for surkål kan ha betydelig helsemessig effekt. En grunn er at surkål laget av hvitkål, inneholder store mengder vitamin C. Den engelske sjøfareren James Cook (1728–1779) skal ha vært den første som tok med seg surkål på seilasene til Stillehavet for å beskytte mannskapet mot den fryktede sykdommen skjørbuk, som skyldes mangel på vitamin C. Hvis surkål lagres riktig, har den god holdbarhet. Tipset med surkål skal forresten ha kommet fra en tysk kjøpmann.

I tillegg til vitamin C og forskjellige mineraler inneholder surkål også et stoff som ekspertene tillegger helsemessig vidundervirkning – nemlig melkesyre, som gir den sure smaken. Melkesyren er også det stoffet som gjør kålen holdbar, for når det er tilstrekkelig konsentrasjon av melkesyre, har andre bakterier, som for eksempel nedbrytende bakterier, ingen mulighet til å utføre arbeidet sitt. Det finnes riktignok ingen vitenskapelige studier som beviser at melkesyre er et middel mot kreft, som noen ernæringseksperter hevder. Men det er kjent at folk som kaukasiere, som spiser store mengder melkesyreholdig mat, når høy alder med god helse. Krauts meg her, og Krauts meg der, det finnes altså en god grunn til å gjøre surkål til en nasjonalrett.

Olaf Peters
er frilansjournalist og medgründer av agenturet Wortwexxel. Han bor og arbeider i Oldenburg og i Ruhrområdet.

Copyright: Goethe-Institut e. V., Online-Redaktion
februar 2010

Har du spørsmål til denne artikkelen? Skriv til oss!
online-redaktion@goethe.de

Relaterte linker

Rorys Berlin-blogg

Rory MacLean Weblog
Hvordan bosetter man seg i Berlin? Skarpsindig og humoristisk beskriver reiseforfatteren Rory MacLean sitt nye hjem.

Weblog: "Møtes i Finland"

Under „Meet in Finland“ kan du lese hva forfattere og kunstnere som har oppholdt seg i Finland over en lengre periode etter invitasjon fra Goethe-Institut, har opplevd der.