Selvbiografiske tegneserier

”Hva er det som gjør ditt liv mer interessant enn andres liv?“ ble kommunikasjonsstudenten Felix Görmann alias Flix spurt av sekretæren da han meldte seg opp til diplomoppgaven med selvbiografi som tema. Verken medarbeideren eller forfatteren og tegneren selv hadde noen anelse om at Flix både ville få den ettertraktede Max und Moritz-prisen i 2004 og flere andre utmerkelser for avgangs- oppgaven sin, tegneserien Held (2003).

Den som tar seg tid til å lese Held forstår med en gang hvorfor den fullkomne og briljante tegneserien ble premiert flere ganger og ganske rakst utgitt i to utgaver, først som fire hefter på et mellomstort forlag og senere som kompakt pocketbok på et av de største forlagene. Tegneserien skildrer en ”nesten“ normal barndom: om redselen for monstre under sengen, skubbing i skolegården, eventyr fra teltturer og tenåringens først kyss. Flixs biografi omfatter ikke bare nåtiden, den tar også for seg hvordan framtiden vil se ut, helt fram til hans død. På en ytterst raffinert og samtidig underholdende måte stiller Flix spørsmålstegn ved hva som er virkelighet og hva som er fiksjon i en biografi. Ikke bare i tegnestilen finner man analogier til den franske tegneseriekunstneren Lewis Trondheim, som med tydelig strek også forteller hverdagseventyr. Også i de surrealistiske og fantasifulle passasjene, der monstrene fra barndommen dukker opp i den voksne Flix' virkelige liv, gjenkjenner man franskmannens innflytelse.

Med den neste tegneserien, Sag Was (2004), lyktes det illustratøren og tegneseriekunstneren å finne sin egen stil. Historien handler om Flix’ store kjærlighet til Sophie og slutten på det mangeårige forholdet. Selv om tegneserien behandler så hverdagslige temaer som vennskap, kjærlighet og brudd, klarer likevel Flix å røre leseren til tårer med sin inderlige framstilling av egne følelser. På en utmerket måte vet han å krydre historien med humoristiske og fantasifulle passasjer, og han lar leserne ta del i hovedpersonens opp- og nedturer. Dette talentet bruker Flix også i jobben som avistegner, som er det han fortrinnsvis tjener penger på. Stripene er samlet i Verflixt (2005). For dette albumet fikk han Swiss Cartoon Award i 2004 og Stuttgart Cartoon Award i 2007.

Tegneseriedagboken Heldentage oppsto på grunn av et veddemål, for Flix hadde ellers aldri kommet på ideen om å tegne en daglig stripe om sitt eget liv. ”Men hva gjør man ikke for en øl?“, skriver han i forordet til denne mursteinen av en bok om 365 dager. Og slik begynte Flix, som har valgt å bosette seg i Berlin, i 2006 å nedtegne livet sitt i en tegneseriestripe. Den handler om alt fra den gang han flyttet sammen med kjæresten til kampen med hverdagens utfordringer. Tegningene beskriver ikke store eventyr, som kanskje tittelen Heldentage kunne få en til å tro. Ofte er de rett og slett bare banale, så banale og uspektakulære som det ”normale livet” nå en gang er. Men det er nettopp dette som gjør denne tegneserien spesiell. Den er en samling øyeblikk som til sammen danner et underholdende og sjarmerende kaleidoskop. Det er særlig Flix’ avvæpnende ærlighet som fascinerer leseren, for indirekte tematiserer han også dilemmaet som tegneseriekunstnere befinner seg i når de er fanget mellom den indre trangen til å tegne og det ytre presset å skulle produsere til en bestemt tid. Selv Flix, en mester i raske skisser og observant humor, må av og til kapitulere når han på slutten av en hard arbeidsdag eller midt i ferien må skynde seg og tegne en skisse til tegneseriedagboken sin.

Der Swimmingpool des kleinen Mannes er en fortsettelse av tegneseriedagboken som består av en ny stripe for hver dag. Passende til tittelen er Flix avbildet liggende i badekaret på forsiden, meget tilfreds og med badeand og kaffekopp innen rekkevidde. Kaffe spiller i det hele tatt en stor rolle i tegneserieskaperens liv, og dermed dukker den koffeinholdige drikken stadig opp i alle mulige varianter i stripene hans. Med selvironi forteller Flix om yogakurs han har vært på eller om søndagsritualet sitt – å se krimserien Tatort på tv. Flix’ tegnekollega Joscha Sauer er stor fan av tegneseriedagbøkene: "Det er alltid gøy å lese andres dagbøker i skjul. Og når dagboken er tegnet så fint og fantasifullt som Flix gjør det, er det til og med gøy å lese dagbøker man får lov til å lese."

Etter Who the fuck is Faust? har Flix enda en gang tatt utgangspunkt i en klassiker av Johann Wolfgang von Goethe. I Faust. Der Tragödie erster Teil leverer Flix en fengslende blanding av realitet og fiksjon. Han plasserer historien om pakten med djevelen i nåtiden og spekker den med aktuelle politiske temaer. Flix bruker Goethes figurer, men forandrer de litt, og handlingen foregår i dagens Berlin. Mefisto er en skøyeraktig tenåring med smiley-button, Gud en noe forvirret 68-er med snurrbart og hestehale, Faust en drosjesjåfør og Gretchen ei muslimsk jente ved navn Margarethe. Navnet har hennes tyrkiske pappa Özkan, som driver en dagligvarebutikk, valgt ut fordi han likte å se på talkshowene til Margarethe Schreinemakers. Tegneseriestripen ble egentlig laget for Frankfurter Allgemeine Zeitung, men de enkelte delene ble senere bearbeidet til et samlealbum. Igjen beviser Flix at han er en mesterlig tegneserieskaper og -forteller. I Faust-tegneserien tar han virtuost i bruk alle tegneseriekunstens midler og forteller en brølende morsom historie. Han lykkes spesielt i å bevare arven etter Goethe.

Det var egentlig bare et spørsmål om tid før Flix ville lage en tegneserie om historien til det tidligere delte Tyskland. Alle de personlige erfaringene og de varige mytene mellom øst- og vesttyskere gir stoff til uendelige og fantasirike historier, som står i fullstendig motsetning til virkeligheten. Først publiserte Flix en tegneseriestripe om en fantasi han selv hadde som barn, som handler om hvordan han ville smugle en lekepanservogn inn i DDR. Tegneseriesiden ble så populær at Flix videreutviklet ideen. I forkant av arbeidet med Da war mal was... spurte han venner og bekjente fra vest og øst, som nesten hadde bodd like lenge i et delt land som i et gjenforent land, om erindringene deres. I fortellingen blandes historiske begivenheter med vanvittige subjektive inntrykk og fantasiene til tenåringen fra den gang. Intervjuobjektene gjenspeiler virkningsfullt de komplekse individuelle erfaringene som preget en hel generasjon på begge sider av muren – i Forbundsrepublikken Tyskland (BRD) og i Den tyske demokratiske republikk (DDR).