Tegneserier for barn
Selv om det finnes mange eksempler på tegneserier for barn, særlig fra begynnelsen av den tyske tegneseriehistorien, gikk produksjonen sterkt tilbake etter andre verdenskrig og tiltok ikke igjen før etter den tyske gjenforeningen i 1989. Det er flere grunner til denne utviklingen og de kan best forklares med et tilbakeblikk.
En av de første tegneseriene som begeistret unge og gamle var Erich Ohsers tegneserie Vater und Sohn som han publiserte under pseudonymet e. o. plauen i dagsavisen Berliner Illustrierte. Den ordløse stripen med de to elskverdige familiemedlemmene ble første gang trykket i 1934 og erobret i løpet av kort tid en stor fanskare. Sett med dagens øyne er serien fortsatt like aktuell og morsom.
Etter andre verdenskrig laget markedet produkter som var rettet mot bestemte målgrupper og dermed ble skillet mellom tegneserier for barn og voksne tydeligere. Et eksempel var utgivelsen Sternchen, barnebilaget i ukemagasinet Stern. Der ble det trykket gåter, spill og reportasjer for barn i tillegg til Roland Kohlsaats tegneseriestripe Jimmy das Gummipferd. Eventyrene til gauchoen Julio og mirakelhesten Jimmy førte dem til fremmede land, der de måtte kjempe mot fantastiske fabeldyr. I mer enn 24 år, helt fram til sin død, tegnet Kohlsaat den spennende og morsomme serien som i dag er en av klassikerne i den tyske tegneseriehistorien.
Fjerne og ukjente land og til og med verdener sto i sentrum i en barnetegneserie i det tidligere DDR: Die Digedags. Hannes Hegen fikk ideen til den eventyrlystne trioen Dig, Dag og Digedag og tegnet serien fram til 1970-tallet. Digedags ble senere erstattet med Abrafaxe som også reiser over hele verden.
I årtier hadde tegneserier for barn og voksne hvert sitt marked. Leserne hadde ingen problemer med å krysse grensen mellom de to sjangrene. Kunstnerne var derimot redde for å ødelegge sitt eget rykte hvis de skiftet sjanger, særlig da det ble skapt en tradisjon for tegneserier for voksne på 1970-tallet. Begynnelsen på en ny tankegang kom først med den tyskspråklige tegneserieavantgarden som likte å eksperimentere. Kunstnere som CX Huth tok ikke hensyn til unødvendige konvensjoner og ga seg selv utfordringen å lage tegneserier for alle aldersgrupper. I albumet Das 23 fünf acht neun møter Lillpop og Mops på fantasivesenet Keziban når de besøker en zoo. De prøver begge å bli venner med Keziban. Optisk minner CX Huths tegneserie om en malebok med eventyrbilder som har blitt fargelagt av et barn. Samtidig er det et vellykket eksperiment som viser hvordan man kan frigjøre tekst og bilder fra billedrutene og fortellerstrukturene i de tradisjonelle tegneseriene.
Med Doktor Dodo schreibt ein Buch våget barnebokillustratøren Ole Könnecke for første gang å lage en tegneserie som er rettet mot barn, men egentlig har den ikke noen øvre aldersgrense. Den morsomme historien handler om hvor vanskelig det er å skrive en bok, fra det å få en god idé til å få historien til å henge sammen. På grunn av alle de litterære referansene er tegneserien også underholdende for voksne.
Barneboken Mond und Morgenstern, som er illustrert av
Henning Wagenbreth etter en fortelling av Wolfram Frommlet, ble premiert som verdens fineste bok. Wagenbreths bilder er en vellykket blanding av maleri, grafikk, illustrasjon og tegneserie og fascinerer fordi han har en variert bruk av former og farger.
Den tidligere tegneserieskaperen Walter Moers vier seg nå fullt og helt til sin hoveddisiplin: å skrive romaner. Han tegner også flotte illustrasjoner til de fantastiske og eventyraktige historiene sine, som for eksempel Ensel und Krete eller Rumo, for han er fortsatt – om ikke like mye som før – opptatt av å skape et samspill mellom tekst og bilder.
Ulf K. jobber som tegneserieskaper og barnebokillustratør. Utgivelsene hans egner seg for alle aldere fordi de har en veldig klar og detaljert tegnestil og inneholder poetiske fortellinger. Illustrasjonene til Martin Baltscheits bok Der kleine Herr Paul er så sjarmerende og uttrykksfulle at de supplerer teksten på en utmerket måte.
For tiden er Atak, som nå jobber som professor i illustrasjon, særlig opptatt med utforming av barnebøker. For det franske forlaget Thierry Magnier har han illustrert det afrikanske eventyret Comment la mort est revenue à la vie etter en historie av Muriel Bloch, og for det tyske forlaget Jacoby und Stuart har han laget barneboken Verrückte Welt. I anledning Heinrich Hoffmanns 200. årsdag utga Atak i samarbeid med Fil en ny utgave av en av Tysklands mest populære barnebøker, Der Struwwelpeter, på det sveitsiske forlaget Kein&Aber. Fils nye fortolkning av teksten om Zappelphilipp, Hans-guck-in-die-Luft & Co er en tydelig overdrevet framstilling av originalens strenge moral og suppleres med Ataks illustrasjoner på en utmerket måte.
De tyske tegneseriekunstnerne har endelig frigjort seg selv og i dag eksperimenterer de igjen med tegneserier og illustrasjoner for alle aldersgrupper.
En av de første tegneseriene som begeistret unge og gamle var Erich Ohsers tegneserie Vater und Sohn som han publiserte under pseudonymet e. o. plauen i dagsavisen Berliner Illustrierte. Den ordløse stripen med de to elskverdige familiemedlemmene ble første gang trykket i 1934 og erobret i løpet av kort tid en stor fanskare. Sett med dagens øyne er serien fortsatt like aktuell og morsom.
Etter andre verdenskrig laget markedet produkter som var rettet mot bestemte målgrupper og dermed ble skillet mellom tegneserier for barn og voksne tydeligere. Et eksempel var utgivelsen Sternchen, barnebilaget i ukemagasinet Stern. Der ble det trykket gåter, spill og reportasjer for barn i tillegg til Roland Kohlsaats tegneseriestripe Jimmy das Gummipferd. Eventyrene til gauchoen Julio og mirakelhesten Jimmy førte dem til fremmede land, der de måtte kjempe mot fantastiske fabeldyr. I mer enn 24 år, helt fram til sin død, tegnet Kohlsaat den spennende og morsomme serien som i dag er en av klassikerne i den tyske tegneseriehistorien.
Fjerne og ukjente land og til og med verdener sto i sentrum i en barnetegneserie i det tidligere DDR: Die Digedags. Hannes Hegen fikk ideen til den eventyrlystne trioen Dig, Dag og Digedag og tegnet serien fram til 1970-tallet. Digedags ble senere erstattet med Abrafaxe som også reiser over hele verden.
I årtier hadde tegneserier for barn og voksne hvert sitt marked. Leserne hadde ingen problemer med å krysse grensen mellom de to sjangrene. Kunstnerne var derimot redde for å ødelegge sitt eget rykte hvis de skiftet sjanger, særlig da det ble skapt en tradisjon for tegneserier for voksne på 1970-tallet. Begynnelsen på en ny tankegang kom først med den tyskspråklige tegneserieavantgarden som likte å eksperimentere. Kunstnere som CX Huth tok ikke hensyn til unødvendige konvensjoner og ga seg selv utfordringen å lage tegneserier for alle aldersgrupper. I albumet Das 23 fünf acht neun møter Lillpop og Mops på fantasivesenet Keziban når de besøker en zoo. De prøver begge å bli venner med Keziban. Optisk minner CX Huths tegneserie om en malebok med eventyrbilder som har blitt fargelagt av et barn. Samtidig er det et vellykket eksperiment som viser hvordan man kan frigjøre tekst og bilder fra billedrutene og fortellerstrukturene i de tradisjonelle tegneseriene.
Med Doktor Dodo schreibt ein Buch våget barnebokillustratøren Ole Könnecke for første gang å lage en tegneserie som er rettet mot barn, men egentlig har den ikke noen øvre aldersgrense. Den morsomme historien handler om hvor vanskelig det er å skrive en bok, fra det å få en god idé til å få historien til å henge sammen. På grunn av alle de litterære referansene er tegneserien også underholdende for voksne.
Barneboken Mond und Morgenstern, som er illustrert av
Henning Wagenbreth etter en fortelling av Wolfram Frommlet, ble premiert som verdens fineste bok. Wagenbreths bilder er en vellykket blanding av maleri, grafikk, illustrasjon og tegneserie og fascinerer fordi han har en variert bruk av former og farger.
Den tidligere tegneserieskaperen Walter Moers vier seg nå fullt og helt til sin hoveddisiplin: å skrive romaner. Han tegner også flotte illustrasjoner til de fantastiske og eventyraktige historiene sine, som for eksempel Ensel und Krete eller Rumo, for han er fortsatt – om ikke like mye som før – opptatt av å skape et samspill mellom tekst og bilder.
Ulf K. jobber som tegneserieskaper og barnebokillustratør. Utgivelsene hans egner seg for alle aldere fordi de har en veldig klar og detaljert tegnestil og inneholder poetiske fortellinger. Illustrasjonene til Martin Baltscheits bok Der kleine Herr Paul er så sjarmerende og uttrykksfulle at de supplerer teksten på en utmerket måte.
For tiden er Atak, som nå jobber som professor i illustrasjon, særlig opptatt med utforming av barnebøker. For det franske forlaget Thierry Magnier har han illustrert det afrikanske eventyret Comment la mort est revenue à la vie etter en historie av Muriel Bloch, og for det tyske forlaget Jacoby und Stuart har han laget barneboken Verrückte Welt. I anledning Heinrich Hoffmanns 200. årsdag utga Atak i samarbeid med Fil en ny utgave av en av Tysklands mest populære barnebøker, Der Struwwelpeter, på det sveitsiske forlaget Kein&Aber. Fils nye fortolkning av teksten om Zappelphilipp, Hans-guck-in-die-Luft & Co er en tydelig overdrevet framstilling av originalens strenge moral og suppleres med Ataks illustrasjoner på en utmerket måte.
De tyske tegneseriekunstnerne har endelig frigjort seg selv og i dag eksperimenterer de igjen med tegneserier og illustrasjoner for alle aldersgrupper.
Matthias Schneider
ser kulturviter, frilans kulturjournalist
og kurator for filmprogrammer og utstillinger om tegneserier
ser kulturviter, frilans kulturjournalist
og kurator for filmprogrammer og utstillinger om tegneserier
Copyright: Goethe-Institut Stockholm
info@stockholm.goethe.org
Mars 2005

















