Berlin – den personlige streks hovedstad

Ifølge regjerende borgermester Klaus Wowereit er Berlin "fattig, men sexy!" En tilstandsbeskrivelse som også passer ganske godt på tegneseriemiljøet i den tyske hovedstad.For selv om tegneseriene ikke bidrar så mye til Berlins økonomiske vekst og ikke gir nok levebrød til sine hovedpersoner, så sørger tegneseriekunstnerne som bor her, bransjens gallerier, butikker, forlag, atelierer, biblioteker og studiesteder for et spennende mangfold av stiler, historier og uttrykksformer. Her finner man ikke en mainstream som selger godt – hvis noe slikt overhodet eksisterer i Tyskland. Til gjengjeld kan man oppdage svært personlige historier, forskjellige temaer og et levende miljø.
Øst og vest
Berlinmurens fall og gjenforeningen for godt over tjue år siden kan betegnes som et sant lykketreff for tegneserien. Selv om det ikke ble oppfattet slik av alle, som Flucht aus Berlin fra året 1990 av Gerhard Seyfried er et bevis på. Veteranen blant tegnerne i Vest-Berlin ironiserte over ubehaget i det alternative venstreorienterte miljøet, som med murens fall også mistet byens provinsielle nisjer.
Nå har det vokst fram en ny generasjon som nesten bare kjenner muren fra historiebøkene. Nylig utga forfatteren Simon Schwartz (f. 1982) sin tegneseriedebut drüben! på Avant-Verlag i Berlin. Den beskriver den vanskelige avgjørelsen hans foreldre sto overfor da de på begynnelsen av 1980-tallet bestemte seg for å forlate DDR for godt.
Tegneren Flix har kommet med en spesiell historiebok i tegneserieformat med tittelen Da war mal was ... – nemlig muren. I boken komprimerer han forskjellige menneskers opplevelser og erindringer fra den tysk-tyske gjenforeningen. Som Seyfried står også Flix for den cartoonaktige streken og potetnesen, som var typisk for tegneserietegnerne fra det gamle Vest-Berlin. Tegneseriekunstnerne Anke Feuchtenberger, Henning Wagenbreth eller Atak fra Øst-Berlin ser derimot ut til å komme fra en helt annen (tegne-)verden. Deres akademisk-maleriske stil nærmer seg tegneserien mer fra den illustrative siden. I DDR ble tegneserien enda mindre verdsatt enn i det gamle BRD, og de hadde heller ingen tradisjon med unntak av det fortsatt eksisterende Mosaik-Verlag med de harmløse figurene Abrafaxe. Derfor vekket grunnleggelsen av den eksperimentlystne kunstnerforeningen PGH Glühende Zukunft i 1989, som også Anke Feuchtenberger og Henning Wagenbreth var med i, forståelig nok oppsikt. Kunstnerne ble raskt kjent internasjonalt og hadde vedvarende innflytelse på det fellestyske tegneseriemiljøet. I dag har de som professorer også ansvaret for utdanningen av etterfølgende generasjoner.
Nå er det 20 år siden murens fall, og tegnere med svært ulik tilnærming og biografi arbeider ved siden av hverandre i det gjenforente Berlin. Noen eksempler: FIL, den utrettelige kronikøren av de to proletarene i Vest-Berlin Didi & Stulle, Mawil, den yngre produsenten av hjerteskjærende, selvbiografiske historier om DDR-barndom, og den tilreiste vesttyskeren Reinhard Kleist, som har hatt internasjonal suksess med den biografiske tegneserien Cash.
Trykte og digitale medier
Mange tegneserietegnere utgir historiene sine på egne forlag eller i fanziner. Blant dem kan de mangeårige magasinutgiverne Moga Mobo, kunstnerkollektivet Monogatari og tegneserieheftene Renate nevnes. I miljøet rundt kunsthøyskolene i Berlin dannes det stadig nye sammenslutninger, selv om det ennå ikke finnes en egen studieretning for tegneserier i byen. Limace heter det nyeste tidsskriftet, som utgis av franske Julienne Jattiot og sveitsiske David Parrat på eget forlag. Begge studerer ved kunsthøyskolen i Weißensee og gir med sine utgivelser seg selv og venner fra hele verden muligheten til å bli publisert. Tegneseriemiljøet har nemlig for lengst internasjonalisert seg. Tegneserieskaperen Ulli Lust dyrker også intensiv kontakt med kolleger fra hele verden på sin innovative tegneserieportal Electrocomics.De små forlagene Reprodukt og Avant-Verlag arbeider derimot med stort engasjement med tradisjonelle trykkemedier. De trykker stadig vekk verkene til den nye generasjonen i Berlin og stimulerer miljøet med aktiviteter som messeopptredener, utgivelsesfester og boksigneringer.
Butikker og opptredener
Vil man fordype seg i tegneserier i Berlin, kan de velassorterte butikkene Modern Graphics og Grober Unfug anbefales. Her kan man også finne populære manga, som en rekke kvinnelige tegnere i Berlin er stilistisk inspirert av. Når kunstnere som Tanja Borngräber eller Marie Sann opptrer offentlig for å signere egne verker i f.eks. butikken til Neo Tokyo i Torstraße, kan de være sikre på at tilhengerne deres, særlig kvinner, kommer løpende. Tegnseriebiblioteket Renate er absolutt verdt et besøk. Der arrangeres det tegneserietreff som gir mulighet for personlig utveksling. I de severdige utstillingsrommene til Neurotitan i Haus Schwarzenberg arrangeres det regelmessig flotte utstillinger og fester, og i Schokoladen er det ofte utgivelsesfester.
Katja Lüthge
Katja Lüthge er journalist og skriver blant annet for Berliner Zeitung og Frankfurter Rundschau. I 2005 var hun kurator for utstillingen "Mit Superman fing alles an. Jødiske kunstnere preger tegneserien" i Berlin.
Katja Lüthge er journalist og skriver blant annet for Berliner Zeitung og Frankfurter Rundschau. I 2005 var hun kurator for utstillingen "Mit Superman fing alles an. Jødiske kunstnere preger tegneserien" i Berlin.
Copyright: Goethe-Institut e. V., Online-Redaktion
Mai 2010
Har du spørsmål til denne artikkelen? Skriv til oss!
online-redaktion@goethe.de
























