Tegneserieromaner

Artikler, diskusjoner og kommentarer om Ulf K.s arbeider beskriver tegneseriene hans ofte som ”poetiske“. Og det med rette, for hans drømmende og romantiske fortellermåte gir de melankolske historiene en fascinerende aura det er vanskelig å rive seg løs fra. Han har en minimalistisk og utsøkt tegnestil. Med enkle linjer skisserer han settinger og karakterer.

I starten var Ulf K. inspirert av både den klassiske ligne claire – den klare, strenge tegnemåten som bl.a. finnes hos den store belgiske mesteren Hergé – og av aktuelle representanter for nouvelle ligne claire som Stanislas og Joost Swarte. Men for lengst har Ulf K. gjort nye fortolkninger av idolene sine og utviklet en egen unik stil.

Etter lengre tid som renommert kunstner i andre europeiske land, ble Ulf K. først i 2004 beæret med Max und Moritz-prisen på Internationaler Comic-Salon Erlangen i kategorien beste tyskspråklige tegneseriekunstner. Ulf K. utfører tegneseriene sine med forkjærlighet for detaljer og legger ofte spesielt vekt på utforming og trykk. Utgivelsene hans er klenodier for bibliofile, for verkene hans viser høy grafisk perfeksjon og hver tegning har et sterkt illustrativt særpreg. Som eksempel kan billedboken Sternennächte (2004) nevnes, som han laget til forelskede melankolikere, og den vidunderlige barneboken Der kleine Herr Paul (2004), som han laget sammen med Martin Baltscheit. Det mangeårige og intensive samarbeidet mellom forfatteren Baltscheit og Ulf K. har ført til bøker som Felline, Professor Paul und der Chemiebaukasten, Der kleine Herr Paul im Schnee, Der kleine Herr Paul macht Ferien, Leuchte Turm, leuchte, Letzte Mahnung og Kurz der Kicker. I 2008 ble deres felles bok Der kleine Herr Paul stellt sich vor kåret til den fineste boken 2008 i kategorien barne- og ungdomsbøker av Stiftung Buchkunst. En av Ulf K.s mest rørende utgivelser er Floralia (2002), en tegneserie uten ord. I snakkeboblene bruker Ulf K. piktogrammer istedenfor ord og forteller om en klovns ulykkelige kjærlighet til en blomst.

Ulf K.s klare tegne- og fortellerstil vekker for det første en følelse av fortrolighet hos leseren slik man husker den fra barndommen, men samtidig vet han også hvordan han kan uroe leseren. Som når han for eksempel tar opp temaet død i Tango de la Mort (2000), eller i Der Exlibris (2000) forteller en fantastisk og spennende historie om en rekke mord som også involverer en bokorm. Samlingen Hieronymus B. (2007) inneholder et stort antall tegneseriestriper og episodefortellinger om en kontoransatt med samme navn. For å kunne flykte fra sin kafkaske arbeidshverdag drømmer Hieronymus B. seg bort til surreale verdener, der bøker flyr og malerier vekkes til live. Bildene, som er sorthvite eller bare tillagt en ekstra farge, har samme framtoning som den romantiske fortellerstilen til de melankolske og drømmende historiene som får Ulf K. til å begeistre ung og gammel, kunst- og grafikkelskere, litteraturinteresserte og tegneseriefans.