intervju

Baby’s in Black lyder tittelen på en trist kjærlighetssang som ble skrevet av Beatles-musikerne John Lennon og Paul McCartney. Sangen handler om en kjærlighetshistorie som også står sentralt i den nye tegneserien til Arne Bellstorf.

Med enkle svarthvitt-tegninger skildrer tegneserieskaperen Bellstorf fra Hamburg hvordan Astrid Kirchherr i 1960 møter på Beatles-bassisten Stuart Sutcliffe i en kjellerbule og forelsker seg i ham. Den unge fotografen tar de første bildene av bandet og inspirerer musikerne til å kle seg i svart og gå med bollesveis..

Da Beatles forlater Hamburg, blir Sutcliffe igjen i byen. Men kjærlighetshistorien får en tragisk slutt: I 1962 dør musikeren av en hjerneblødning, bare 21 år gammel, rett før Beatles igjen opptrer i Hamburg.

Arne Bellstorf forteller i et intervju om hvordan tegneserien ble til..

Arne Bellstorf, du har laget en tegneserie om Astrid Kirchherr og hennes forhold til Beatles-musikeren Stuart Sutcliffe. Hvordan fikk du ideen til dette prosjektet?

Etter at jeg hadde laget den første tegneserien min, begynte jeg på en bok om Hamburg på 1960-tallet. Da kom jeg over fotografier av Astrid Kirchherr og begynte å gjøre research om henne. Jeg så filmen Backbeat fra 1994, som er en dramatisering av kjærlighetshistorien mellom Astrid Kirchherr og Stuart Sutcliffe. Etter mer research fant jeg ut at historien hadde en helt annen slutt i virkeligheten. Det spennende for meg ved dette prosjektet var at Beatles ikke var kjent ennå den gangen, og de så helt annerledes ut. De hadde ikke fått den karakteristiske bollesveisen og var heller ingen popikoner.

Hvordan fikk du kontakt med Astrid Kirchherr?

Astrid Kirchherr lever svært tilbaketrukket. Det finnes ingen biografi om henne. Hun har heller aldri gjort sin historie offentlig kjent. De fleste opplysningene om henne er spredt omkring. Det finnes et par intervjuer, noen brev og tekster, og i fjor ble det utgitt en bok med fotografiene hennes. Jeg tok kontakt med Astrid Kirchherr via agenten Ulf Krüger. Da jeg møtte henne, spurte jeg hva hun ville synes om at jeg fortalte historien om ungdomstiden hennes i en grafisk roman. Hun sa hun foretrakk en tegneserieadapsjon framfor en biografi. Hun likte ideen om en ny uttrykksform. Astrid ga meg villig opplysninger om sitt liv, og jeg fikk tilgang til de private arkivene hennes. Jeg så fotografier som jeg ikke kjente til fra før. Det ga meg den avgjørende inspirasjonen.

Hvor fikk du ideene til bildemotivene fra?

Det finnes mye litteratur og billedbøker om Hamburg på 1960-tallet. Historien om Kirchherr og Beatles utspiller seg mellom Reeperbahn og den borgerlige bydelen Eimsbüttel. Selvfølgelig var ikke alt jeg trengte av bildemateriale dokumentert. Derfor ble mange steder beskrevet for meg, slik at jeg kunne utvikle egne bilder av dem. Det gjelder særlig klubber og kneiper i Hamburg, som for eksempel Kaiserkeller.

Er du en Beatles-fan?

Jeg er ikke en stor Beatles-fan. Da jeg gjorde research, ble jeg kjent med mange mennesker som vet mye mer om bandets historie enn meg. Jeg er mest interessert i bandets begynnelse: Hva var dere musikalske bakgrunn? Jeg interesserer meg for rock’n’roll-musikken de spilte den gangen, jazzen som de hørte i Hamburg og for hvordan de integrerte begge deler i sin egen musikk. Jeg har lest mye om Betales` begynnelse fram til 1963, men jeg har ikke behandlet tiden etter det. På et tidspunkt sa jeg til meg selv: Jeg må ikke vite alt dette.

Hvordan utviklet du dialogene?

Dialogene er et resultat av det jeg leste. Det finnes en bok med brev av Stuart, og en bok der Kirchherr forteller en del. Dessuten fikk jeg beskrevet mange situasjoner som jeg gjenforteller. Tegneserien er en fiksjon: Figurene er basert på virkelige personer, men er blitt til mine egne karakterer. Jeg prøver å finne fram til riktig tone eller kroppsspråk, men på et tidspunkt får figurene sitt eget liv. Det er jo også det som er så fint med tegneserier.

Hvordan slutter historien?

Historien slutter like tragisk som i virkeligheten – med Stuarts død. Tegneserien min er en kjærlighetshistorie mellom Astrid og Stuart, som forlot Beatles i 1961 og ble i Hamburg. Da Beatles kom til Hamburg i 1962 for å være med på åpningen av Star-Club, ville begge komme på konserten. Men Stuart døde dagen før opptredenen. Hendelsene er så dramatiske at jeg ikke trenger å finne på noe. Livet skriver de beste historiene.