Scheel, Ulrich

Det er ikke lett å finne en fellesnevner for Ulrich Scheels arbeider. For ham er det å tegne hovedsaklig et redskap. Han illustrerer like gjerne logoer og emballasje som bøker og tegneserieprosjekter. Scheel ble kjent som tegneserieforfatter med sin første og prisbelønte grafiske roman Die sechs Schüsse von Philadelphia..

Lysbildevisning
Tegneserier av Ulrich Scheel

Ulrich Scheel krummer seg på en sofa med blomstrete trekk. Han føler seg ikke bra. Det er normalt når man intetanende havner i en sky av hissige influensavirus en grå og kald novemberdag. Tegneserieskaperen fra Berlin går i ett med blomstermønsteret på sofaen. En fire dager lang psykedelisk feberdrøm begynner. Influenza er den billedlige oversettelsen av en i og for seg banal hendelse: sår hals, rennende nese og varm panne. Scheel omskaper det hele til et surrealistisk spetakkel, som på en ironisk måte gjør narr av den sykes selvmedlidenhet, som er blitt overdrevet til det absurde: egoet i kamp mot det dyriske i seg selv — en helt vanlig novemberdag, i en helt vanlig by.

Scheel kom inn på tegneseriemarkedet da Influenza ble utgitt av det franske tegneserieforlaget Les Éditions FLBLB i 2004. Tegneren ville aldri ha tenkt på å kontakte forlaget selv. Han hevder at han egentlig ikke interesserer seg for tegneserier. Det var skole- og studiekameraten Markus Witzel alias Mawil (som Scheel årgang 1976 og utdannelse i kommunikasjonsdesign fra Kunsthochschule Berlin-Weißensee) som tok med historien til den internasjonale tegneseriefestivalen i Angoulême. Der falt den i hendene på redaktørene i Les Éditions FLBLB.

Forsinket suksess i Tyskland

Etter ytterligere to utgivelser på det franske forlaget oppdaget også det tyske tegneseriemiljøet Scheel, om enn noe forsinket. I 2008 utkom den grafiske romanen Die sechs Schüsse von Philadelphia på tysk på Avant-Verlag i Berlin. Denne tegneserieromanen tar leserne med til en trist ødemark i den brandenburgske provinsen sommeren 1980. I en søvnig landsby i nærheten av Berlin døser fire ungdommer i puberteten bort sommerferien, uvitende om at dette skal bli de siste uskyldige dagene i barndommen deres – en barndom som fremdeles inneholder eventyr fordi kjedsommelighet ikke er ukjent for den. Sabine, Uwe, Alex og Grolf møter eventyret i form av et skytevåpen fra annen verdenskrig.

I Die sechs Schüsse von Philadelphia beviser Scheel at han er en karikaturtegner med en imponerende observeringsevne. Ansiktsuttrykk og bevegelser sitter, dialogene er overbevisende. Naiviteten, som skudd for skudd fører personene ut i den uunngåelige katastrofen, er åpenbar – det skaper spenning. ”På en måte er jeg en slags skuespiller”, sier tegneren. ”Jeg spiller dialogene, og tar meg stadig vekk i å snakke med meg selv. Som i fotografering er det svært få bevegelser og ansiktsuttrykk som beskriver en følelse nøyaktig. Man må være godt trent for å kunne fange dem. Man må observere, inkludert seg selv, og beherske teknikken å få observasjonene sine ned på papiret."

DDR-barndom som bakgrunnslandskap

Scheels grafiske roman er ikke selvbiografisk, selv om det underliggende temaet i historien skyldes – noe tegneren understreker - hans ”tekniske våpeninteresse” og det faktum at han tilbrakte de første 13 årene av sitt liv i DDR, til Østblokken brøt sammen. Tidspunktet og settingen for historien skal snarere forstås som metaforer. Den lille landsbyen Philadelphia eksisterte på ordentlig allerede i sosialismens tid. Legenden sier at emigranter som var på vei til Amerika på 1800-tallet, ble boende på dette stedet og oppkalte landsbyen de grunnla, etter deres opprinnelige reisemål. Scheel forklarer at historien egentlig ikke har så mye med DDR å gjøre. ”Men jeg likte aspektet av å bli sittende fast, å bli igjen. Historien utspiller seg på et avsidesliggende sted. Jeg ville ha omgivelser der karakterene kretser rundt seg selv. Derfor ble det ødemarken, og derfor ble det også DDR.”

Noen tegnere fra Scheels generasjon har jobbet med egne erfaringer knyttet til Øst- og Vest-Tyskland. Etter Die Sechs Schüsse von Philadelphia håpet kritikerne og leserne på en lignende historie fra ham. ”Det er et tema som angår meg. Men jeg er redd DDR-tematikken er for kompleks for meg. Den kan ikke behandles i en håndvending.”

Gode utsikter

Det er ikke lett å finne en fellesnevner for Ulrich Scheels arbeider. For ham er det å tegne et redskap som han behersker godt, sier han. Bestillingsoppgaver som logo- og emballasjedesign for et kakefirma og naturligvis også bokillustrasjoner som Fön mich nicht zu (Rowohlt), der adjunkten Stephan Serin beskriver skolehverdagen i Berlin sett innenfra, er for Scheel likestilt med tegneserieprosjektene. Han hevder at han (ennå) ikke har et tema eller en figur som man kan forbinde med ham.

Når han, som sist, komprimerer iakttakelsene sine fra Prenzlauer Berg i Berlin til bitende ironiske striper, så er det en mulighet for ham til å få ut frustrasjonene sine gjennom tegning. Men av den grunn blir han ingen urban reporter, sier han, selv om han nå bor i en annen europeisk metropol, Warszawa. ”Livene i de vesteuropeiske byene er for like – Warszawa er nå bare en miniatyrutgave av Berlin. Jeg tegner det to, tre ganger og så har jeg fått nok.” Men han har likevel planer for sin framtid som tegneserieforfatter. Han er spesielt tiltrukket av science fiction-romanene til de to sovjetiske forfatterbrødrene Arkadi og Boris Strugazki. ”Strugazki-brødrenes verden er imponerende surrealistisk. De forteller historiene sine med en realisme som gir inntrykk av at det umulige har skjedd helt naturlig. De framtidige arbeidene mine skal også gå i denne retningen.”