Historie/politikk

Barbara Yelins bruk av blyant kan ikke kalles annet enn mesterlig. Det har hun nok en gang demonstrert med tegneserien Gift (Reprodukt Verlag, Berlin 2010). Kunstneren, som ble født i München i 1977 og nå bor i Berlin, har her samarbeidet med Peer Meter, som skrev tekstene. Historien om giftmorderen Gesche Gottfried fra Bremen utmerker seg først og fremst gjennom en kunstferdig utforming av det mørke og dystre. Med blyanttegningene sine har Yelin utviklet en unik kunstnerisk form.


Diashow

I Gift er det sterke svart-hvitt-kontraster. På en virkningsfull måte skaper Yelin en tett atmosfære. Samtidig drar hun nytte av en av blyantens andre fordeler: Den kan viskes ut. Skarpe kontraster kan dermed gå over i noe som er mer uavgrenset og vagt. Oppover mot himmelen blir for eksempel gateperspektiver til en ugjennomtrengelig tåke; husfasader, trappeoppganger og kjellerrom forvandles til ugjennomtrengelige labyrinter og forsvinner i et ugjennomskinnelig mørke ...

Nært slektskap med filmmediet

Yelins største ferdighet er å modellere lysområder. Gift viser rom som flommer over av lys, rom som først oppstår ved hjelp av lys, rom som er begravd i et blytungt mørke eller revet bort fra det. Derfor virker bildene så romlige og opplyste, en estetisk effekt som minner om Piranesis berømte bilder av fangehull – kontrastrike og teatralske iscenesettelser. Yelin finner praktfulle bilder selv i det mest skremmende mørke.

Nå skal ikke denne kunsthistoriske referansen avlede oss fra det faktum at Gift er en tegneserie, en kunstform som fortsatt er ganske ung, knapt eldre enn filmen. Den beveger seg også helt i nærheten av filmmediet, særlig når det gjelder forandringer av våre visuelle vaner. Derfor er det ikke overraskende at Yelins bildeserier ofte likner på kamerakjøring. Fra takene i gamlebyen i Bremen dykker vi gradvis ned i de lavere gatenivåene og dermed også inn i historien.

Stor suksess i utlandet

Det er riktignok noe annet som er overraskende ved Yelins kunstneriske verk. Hittil har hun nesten ikke blitt utgitt i Tyskland (hun fikk i det minste tegneserieprisen Sondermann på bokmessen i Frankfurt i 2009). I Frankrike derimot setter man tydeligvis mer pris på kunsten hennes. De første store arbeidene hennes ble utgitt der, som Le Visiteur (Éditions de l’An 2, Angoulême 2004), en meget rørende historie om vennskapet mellom en ravn og en liten jente. Her er det også den kraftfulle iscenesettelsen av lyset, tegnet med blyant, som imponerer mest.

Men Yelin bruker ikke bare blyant. I 2006 utkom – nok en gang i Frankrike – Le Retard (Éditions de l’An 2, Angoulême), en tegneserie som er fargelagt med fargestifter. Her er det fargene som gir liv og bevegelse til en trist og grå bakgrunn: Et dramatisk scenario, en kjærlighetshistorie om mennesker som drives blindt. Den utvikler seg nesten like turbulent som det lysende løvet i en kald høststorm.

Dynamiske lys- og fargespill

Generelt ser det ut til at Yelin tar seg større friheter når hun bruker farger. Tegningene hennes blir riktignok flatere, men dermed også raskere og lettere, med andre ord mer dynamiske. Dette er veldig tydelig i tegneserien Stand-By (utgitt i antologien Pomme d’amour, Die Biblyothek, 2008). Historien om en jente som løper sin vei, fascinerer først og fremst på grunn av stemningene som oppstår ved bruk av lys og farger i de ulike scenarioene. Her fungerer fargene så å si som barometer for sjelelige tilstander.

Yelin er ikke bare opptatt av å illustrere historier, men jobber også mye med tegneserieformens repertoar. Tegneseriens estetikk følger ikke bare narrative retningslinjer. At farger for eksempel kan uttrykke følelser, betyr ikke at de bare brukes til det. En farge "forstår" seg selv i forhold til spekteret av andre farger. Dette forholdet river det som fargen framstiller bort fra dets "naturlige" sted og åpner veien til grenseløse fantasiverdener.

Yelins blyantarbeider skjuler dermed alltid et visst alvor, men fargetablåene hennes utmerker seg med en henrivende sorgløshet eller, hva den estetiske formen angår, lekenhet. Det ser man først og fremst i de kortere og mer eksperimentelle historiene hennes, som for eksempel i tegneserieantologien Spring som Yelin er medutgiver av. Det gjenstår bare å håpe på at Barbara Yelins verker endelig vil få større anerkjennelse i Tyskland også.