Humor

Mens hus, syklister, møbler, dyr og mobile toaletter virvler gjennom luften i horisonten, sleper en mann en stor stein bortover stranden. På et badehåndkle ligger kona hans. Han tynger armene og beina hennes med steiner. Am Strand bei Windstärke 12 heter BECKs samlealbum og det er også tittelen på karikaturen. Den viser et typisk eksempel på BECKs humor. Tegneseriekunstneren fra Leipzig elsker det absurde og virvler gjerne ting om hverandre. I signaturen sin skriver han enten ”e“ i BECK i motsatt leseretning eller setter navnetrekket sitt helt på hodet.

Hos BECK går det hverdagslige og det groteske hånd i hånd, slik er det også i strandscenekarikaturen. Det hjelper selvfølgelig å tynge gjenstander, slik at de ikke blåser vekk med vinden. Men gjør man sånt med kona si? Ser man nærmere på tegningen, må man spørre seg hvem eller hva BECK egentlig karikerer? Er det strandgjestens vrangforestilling om å måtte nyte ferien i all slags vær, eller er det hvordan menn omgås kvinner og behandler dem som ting? Dikter man videre på karikaturen, kan man forestille seg at mannen vil bli blåst bort av vinden så snart han har satt fast kona si med den siste steinen. BECK plasserer ikke poengene sine kun på det innholdsmessige planet, men også i selve tegningen ved at han bruker kulturhistoriske symboler. Framstillingen av kvinnen, som strekker ut alle ekstremiteter, minner om bildet av en korsfestelse og steinene assosierer man uunngåelig med en steining. Kanskje vil mannen slett ikke hjelpe kona si, men snarere benytte det gunstige øyeblikket til å flykte fra henne?

Mannen som står bak denne flertydige karikaturen ble født i Leipzig i 1958. Som ung mann dro han til Berlin og studerte arkitektur og bruksgrafikk, men han avsluttet aldri studiene. Han klarte seg med diverse oppdrag og jobbet som avisselger, reklametegner, grafiker eller illustratør. Sammen med Anke Feuchtenberger, Henning Wagenbreth og Holger Fickelscherer var han i en periode medlem av grafiker- og illustratørgruppen PGH Glühende Zukunft. I 1997 bestemte BECK seg for å jobbe som karikaturtegner og et par år senere flyttet han tilbake til Leipzig. Hans sorthvite eller pastellfargede karikaturtegninger er regelmessig å se i aviser og tidsskrifter som Die Zeit, taz, Cicero, Natur+Kosmos, Eulenspiegel, Gesundheit + Gesellschaft og Readers Digest.

Det hører med til BECKs kunstgrep å sette vidt forskjellige og tilsynelatende uforenelige saksforhold i forbindelse med hverandre. Det lykkes ham spesielt i karikaturer som tar opp aktuelle politiske hendelser og temaer. BECK setter de komplekse saksforholdene ned på et hverdagslig nivå og dekonstruerer dem med hjelp av ordspill. Fenomenet ”parallellsamfunn“ gjenspeiler han med et ekteskap som eksempel, den minste form for samfunn: En mann siterer fra avisen med ryggen til kona: ”Parallellsamfunnet var årets ord i fjor“, og hun svarer vendt bort fra ham: ”Det la jeg ikke merke til.“ Og slik forstår leseren det: Det er lettere å gjøre politikere og samfunnet ansvarlig for feil istedenfor å se de feilene man selv gjør i hverdagen og gjøre noe med dem.

BECK er en presis iakttaker av enkle mennesker. Han snapper opp ytringene deres, om det er på gata eller på stamkneipen, og gir dem et visuelt uttrykk. Gjennom BECKs karikaturer snakker folkets stemme, som delvis er banal, men likevel uovertreffelig når den avslører og persiflerer tilværelsens vanvidd.