Humor

Hvordan kan man finne på å utgi de samlede tegneseriene sine under tittelen Nichtlustig (Ikkemorsom)? Hvis man antar at tegneren og forfatteren Joscha Sauer har en forkjærlighet for svart humor, er man på rett spor. Sauers makabre humor framprovoserer uttaleleser fra selverklærte moralister: "Det er ikke morsomt." Selvfølgelig kan ikke kritikerne la være å smile i det skjulte.

Det var en tilfeldighet som førte Sauer til tegneseriene. Bare fordi han hadde lyst, reserverte grafikeren internettdomenet nichtlustig.de. Som terapi tegnet han en stripe for hver dag. Raskt ble internettsiden så populær at forlaget Carlsen Verlag ble oppmerksom på ham. Sauers striper kan man fremdeles betrakte i den virtuelle verden, men nå utgis de også i bokserien Nichtlustig. Både når det gjelder enrutere og lengre striper behersker Sauer den absurde humoren på en mesterlig måte. I tegneseriene konfronterer han mennesker, dyr og romvesener med helt hverdagslige problemer, riktignok i groteske livssituasjoner eller konstellasjoner.

For eksempel kan ikke ekstraterrestriske vesener bortføre mennesker som planlagt, fordi de glemte nøkkelen i romskipet, kenguruer legger igjen pungen sin på bussen og den vanvittige figuren herr Riebmann bor inne i mursprekkene og går leieboerne på nervene. Det blir makabert når sebraer kjører ned sebraer, og hvor er det de gjør det? Ganske riktig, på sebrastripene, der det stripete dyret normalt er usynlig. Tegneserieskaperen er spesielt svak for lemen. De lider visstnok av dødslengsel og egner seg derfor veldig godt i stripene hans. Sauer lar dem hoppe fra timeteren i svømmehallen, riktignok fra feil side, der det ikke er noe vann. Og lekeplassene for de unge lemenene er bygget rett ved et stup, slik at sklia fører ned i gapet. Døden er alltid nærværende i Sauers striper, også personifisert som mannen med ljåen som viser menneskelige sider og overhodet ikke har lyst til å gå på jobben.

Med fornøyelse følger Sauer maksimen: Humor er når man allikevel ler. Til dette formålet har han satt sammen et helt ensemble av skurrile figurer som alle har det til felles at de er losere. De er historiens eller vår tids tragiske tapere. Til dem regnes dinosaurer like mye som mannen i gata med sine særegenheter og mangler. I et karriereorientert samfunn er han like livstruet som de forhistoriske dyrene en gang var. Likevel har taperne i Sauers striper en sympatisk og fatalistisk sinnsro som de stoisk bekjemper handikapene sine med. Nettopp derfor kan man av og til kjenne seg igjen i tegneserien hans.