Manga

Rett før årtusenskiftet brøt manga-feberen også ut blant unge tegneserielesere i Tyskland. Grunnen var at de særegne japanske tegneseriene ble utgitt som pocketbøker. Selv om man av økonomiske årsaker beholdt den originale japanske leseretningen som starter bakfra med sider som leses fra øverst til nederst, ble ikke de unge konsumentene avskrekket fra å lese masse serier.

Lysbildevisning

Men hva er det som er så fascinerende med denne tegneseriesjangeren? På den ene side er produksjonen av manga rettet mot bestemte målgrupper – det finnes manga for jenter, gutter og voksne med forskjellig innhold og tegnestil. På den annen side eksisterer det et veldig aktivt fanmiljø som med hjelp av konferanser, internettfora, tidsskrifter, cosplay og tegnekonkurranser aktivt fanger mange lesere. Det som virker i landet med den oppstigende solen har også stor oppslutning i Tyskland. I begynnelsen konsentrerte forlagene seg på å utgi japanske produksjoner, men snart fant man ut at det også i Tyskland ble tegnet og fortalt i samme stil som Nippon-forbildene. De tyske tegneserieskaperne kopierte ikke bare den japanske estetikken, men overtok også den autentiske leseretningen i manga.

Dette gjelder også den unge tegneren Christina Plaka som på grunn av fremragende tekst- og tegneprøver fikk mulighet til å utgi de første historiene i jente-manga-magasinet Daisuki. Nå har hun til og med fått sin egen pocketserie. I Prussian Blue (2003) forteller hun om opp- og nedturene til et ungdomsband på veien til den første platekontrakten. Etter at hun byttet forlag, kommer serien nå ut med tittelen Yonen Buzz. Musikerne Jun, Sayuri, Keigo og Atsushi har blitt studenter eller klarer seg med småjobber. Ønsket om å slå igjennom som band kolliderer med deres personlige problemer i forhold til hverdagen, penge- og framtidsbekymringer eller mellommenneskelige relasjoner. Med hjelp av spesifikke karaktertrekk og en sammensetning av ulike figurer lykkes Plaka i å skildre hvor vanskelig det er for ungdom å finne sin egen identitet. Populærkulturen har en avgjørende rolle, særlig moten og musikken. Tilpasset stilen i japanske jente-manga beskriver tegneren og forfatteren ungdommens hverdagshistorier som handler om identifikasjon og sosialisering. Dessuten konfronterer hun de androgyne hovedpersonene sine med en følelsesmessig og seksuell forvirring som er typisk for manga-sjangeren shonen.

Christina Plakas karriere er et eksempel på den nye generasjonen av tyske tegneserieskapere. Hun vokste opp med amerikanske superhelttegneserier og oppdaget manga først i puberteten. Det var startskuddet til å ikke bare konsumere tegneserier, men også selv å være aktiv. Mens Christina Plaka for et par år siden dro til de store messene for å møte de japanske stjernene, er hun nå selv blant Tysklands mest populære manga-kunstnere og fansen står i kø for å få autografen hennes.