Hinrich Schmidt-Henkel
„Det er så stort og fantastisk!"

Den tyske oversetteren Hinrich Schmidt-Henkel får Fosseprisen, som ble opprettet i 2025. Til Goethe-Institut Norwegen forteller han om gleden over utmerkelsen, hvorfor oversettelse er en kunst, og hva han synes om kunstig intelligens i yrket sitt.
 

Av Jutta Martha Beiner, webredaktør, Goethe-Institut Norwegen

Du er den første som blir tildelt Fosseprisen, en pris som hedrer deg for ditt arbeid som oversetter. Hva tenkte du da du fikk vite om dette?

Jeg visste at Rowohlt Verlag hadde sendt inn en søknad og fått med seg ulike støttespillere. Jeg oppfylte kriteriene for prisen, men jeg har for vane å glemme slike ting med vilje. Derfor ble jeg rett og slett overveldet av glede og overraskelse. Det er så stort og fantastisk! Jeg har ikke ord for å beskrive hvor rørt jeg er over å motta denne prisen.

Har prisen påvirket livet ditt?

Den ikke ubetydelige innflytelsen på livet mitt består først og fremst i utrolig mye glede: forventningene til prisutdelingen og hele uken med dens begivenheter – en podkast som jeg er invitert til, en offentlig samtale på Nasjonalbiblioteket, ulike ærefulle og delvis også mer private middager, medvirkning på et seminar for internasjonale norskoversettere. Deretter selve feiringen på Slottet i Oslo. Jeg bruker mye tid på å jobbe med takketalen, som har en svært nøyaktig, men ikke veldig sjenerøs tidsbegrensning. Jeg ønsker å si hjertelig takk, men også noe klokt og vakkert om litteratur og oversettelse.
Jeg har to "nesten hemmelige" tilståelser å komme med: Jeg følger nå Instagram-kontoen til Det Norske Kongehuset, Mette-Marit er tross alt Fosseprisens beskytter. Og jeg har tatovert prisens logo på høyre overarm. Jeg hadde lenge vært på jakt etter et norsk motiv, og vips, så fant jeg det! Den er rett og slett veldig fin, uavhengig av Fosseprisen.

Hvordan opplever du samarbeidet med Jon Fosse?

Det har alltid vært åpent, imøtekommende og fullt av humor. Spesielt i begynnelsen snakket vi mye om hans estetikk og stil. Det har dessuten vært mange personlige møter og lesninger. Jon Fosse er en reservert person, og de som virkelig kjenner meg, vet at jeg også kan være ganske sjenert. Jeg ville ikke våget å kalle ham en venn. Men han signerer e-postene sine med "Din gamle venn".

Hva mener du kjennetegner en god litterær oversettelse?

En god oversettelse må være en selvstendig litterær tekst på målspråket, som stilistisk og i sin virkning tilsvarer originalen – riktignok med målspråkets midler: Idiomatikk, tidssystem, syntaktiske standarder kan ikke overføres direkte fra et språk til et annet. Originalens språklige virkemidler må erstattes med de som finnes på målspråket. Da kan en oversettelse virkelig "ankomme" og bli god. Oversetterens personlige stil og stemme kan og bør være hørbar. Det ligner på en skuespillers tolkning av en teatertekst, som påvirkes av skuespillerens stemme. Å oversette litteratur er en fortolkende og utøvende kunst. Og dette gjelder for oversettelse av alle sjangre og vanskelighetsgrader – den "lette" litterære oversettelsen finnes ikke, i motsetning til hva noen utenforstående tror.

Ser du på KI som en trussel eller en mulighet for oversettelser?

Selvfølgelig som en trussel. Det finnes forlag – interessant nok fortrinnsvis de som er i en utmerket økonomisk posisjon – som tror at det her kan spares enda mer sammenlignet med de allerede elendige oversettelseshonorarene de tilbyr. Heldigvis krever stadig flere internasjonale byråer gjennom lisenskontrakter at ekte mennesker og ikke maskiner utfører oversettelsen. I tyske kontrakter står det nå nesten alltid at bruk av såkalt kunstig "intelligens" kun er tillatt som hjelpemiddel. De som skriver dette inn i en kontrakt, vet at en kunstig generert tekst mangler det menneskelige. En slik tekst kan virke korrekt og kanskje til og med perfekt på overflaten. Den er imidlertid ikke skrevet ut fra et behov for forståelse eller meddelelse, men snarere beregnet etter kriteriet om forutsigbarhet uten åndelig substans. Ekte kunst består i det uventede. Situasjonen er mye verre for de som ikke oversetter litteratur. Hele yrkesfelt kollapser.

Pluss 1-spørsmål

Hvilket yrke ville du valgt hvis du ikke hadde blitt oversetter?

Dirigent. Skuespiller. Fysioterapeut. Møbeltapetserer. De to første var yrkesønskene mine i tenårene. Men takket være mangel på talent, mangel på flittighet (dirigent) og mangel på mot, ble det ikke noe av. De to andre oppdaget jeg først mye senere som spennende muligheter. Jeg tok i det minste en utdanning i tradisjonell massasje i Bangkok for noen år siden (med kontinuerlig videreutdanning) og praktiserer i Berlin to ettermiddager i uken.