Intervju 5 pluss 1 Pinas arv

Neues Stück II

En samtale om Pina Bausch, døden og kunstneriske utfordringer med koreografen Alan Lucien Øyen, noen timer før forstillingen av stykket sitt  "Neues Stück II", Tanztheater Wuppertal Pina Bausch" på den norske operaen. 

Med årets sesong, den 44., har en nye epoke begynt ved Tanztheater Wuppertal Pina Bausch. Nye signaturer som for eksempel signaturen til Alan Lucien Øyen i «Neues Stück II» vil prege scenografien nå og i framtiden. Hvordan vil du beskrive dette videreutviklede kunstneriske uttrykket?

Jeg tror hovedtrekkene var at Pina Bausch alltid har vært et kompani som var «forfront of creation». Pina var jo et fantastisk geni og var alltid kreativ. Jeg synes det er veldig positivt at kompaniet nå velger å skape noe sammen. Uavhengig av resultatet tror jeg at de verkene som lages nå, og det at kompaniet skaper dem sammen i dag, er utelukkende positivt for å vedlikeholde Pinas repertoar. Hvis vi går tilbake og gjenopptar hennes verk, har de en felles opplevelse av en skapende prosess med seg. I dag er det jo dansere i kompaniet som aldri har jobbet med Pina. Det er klart at det finnes et hierarki, men det at de samarbeider om et prosjekt, bringer dem sammen som gruppe. Det gjør også at de er i stand til å ivareta Pinas arv.

Tittelen «Neues Stück II» skiller seg ut på grunn av sin enkelhet. Ord er selvfølgelig ikke like viktig i dans som kroppens språk og mange bevegelser. Samtidig gir denne overskriften rom for en bredere – eller transfaglig – forestilling. Hva synes du er spesielt givende med tverrfaglig arbeid?
 
For meg virker dette som den letteste veien. Da finner man det språket hver situasjon eller idé trenger. Noe må man fortelle med dans. Andre ting er ord best egnet til å fortelle. Jeg er jo ganske intuitiv og jobber med danserens egne opplevelser. Så formen er på en måte sekundær.
Det er innholdet som er kjernen i arbeidet. Og da gjør det seg gjeldende i forskjellige uttrykk.

Ensemble Neues Stück II Ensemble Neues Stück II | Foto: ©MatsBäcker Stykket handler ikke minst om grenseerfaringer i et menneskes liv, om død og smerte, traumatiske hendelser og minnene om dem – temaer som fortsatt er tabubelagte i samfunnet.

Hva er den kunstneriske utfordringen for deg på dette området?

Jeg har alltid vært opptatt av døden som yttergrense av det vi kaller livet. Vi vet ingenting om det som skjer etter døden. For i det sammenpressede rommet mellom fødsel og død eksisterer livet. Og derfor er døden så viktig, og den har vært viktig i alt mitt arbeid. I denne produksjonen begynte vi uten tema, derav tittelen «Neue Stücke II». Vi vet ingenting om hva dette skal være. Vi begynner på null sammen med alle danserne og meg og forsøker å finne ut: Hva vil vi snakke om i dag. Og ut ifra de historiene som kom opp da, var det tydelig at det var dette temaet vi ville snakke om nå. Det er også det at døden som «død» slik vi kjenner den, finnes i enhver overgang, om jeg sier farvel til deg nå, om man flytter ut av et hus. Når er det viktig å slippe taket, når holder man fast ved noe? Hvordan forholder man seg til det som ikke lenger eksisterer? Alt er et minne, de menneskene som har vært her, eksisterer ikke lenger.

"Neues Stück II" dro på turné etter premieren i Wuppertal i begynnelsen av juni. Hvor er spillestedene og hvordan opplevde du premieren og det norske publikum?

Vi skal spille i London, Paris og Berlin. Premieren i Oslo er blitt veldig positivt mottatt. Jeg følte det var et varmt og mottagelig publikum.  Jeg var lettet for andre gang. Første gang i Wuppertal var jeg nervøs og sendte Pinas dansere ut på scenen uten Pina. Hvordan vil Wuppertal ta dette? Men det var utrolig vakkert og rørende å se hvordan de trykket prosjektet til sitt bryst. Og det samme skjedde her i Oslo. Det virker som om de slår an en akkord som treffer publikum.

Wim Wenders har laget filmen «Pina», hans aktuelle film handler om paven, noe jeg bare nevner fordi Pina Bausch oppnådde en liknende udødelighet som en pave, ni år etter sin død. I hvilken grad vil Tanztheater Wuppertal fortsette å referere til den legendariske koreografen i produksjonene sine?

Den måten jeg arbeider på, er ikke så ulik Pinas måte å arbeide på, også fordi hun har så stor innflytelse på scenekunst generelt. Jeg har også fått min påvirkning via Pina. Jeg jobber med dansernes egne erfaringer, og deres erfaringer er forarbeidet med Pina. Derfor lever Pinas ånd videre i dem. Og det er veldig vakkert å oppleve, denne fellesnevneren. Når du ser «Neues Stück I» og «Neues Stück II», er det to stykker som ikke kunne vært mer forskjellige, men likevel ser man en fellesnevner.  Prosjektene henger sammen. Og det er Pina.
 
Pluss 1:
Hvilket annet yrke ville du ha valgt hvis du ikke hadde blitt kunstnerisk leder/koreograf?

Lege. Fordi det vi holder på med er eksistensielt viktig. Vi jobber med menneskets følelsesliv. Jeg tror teatre er viktige.