Intervju 5 pluss 1 Arktis som en beskyttende hjelm på kloden

Stefan Norris visjon for en bærekraftig framtid i Arktis er at alle land i Arktisk Råd – og andre land som påvirker disse enestående områdene - tar på alvor sitt ansvar for å beskytte de arktiske økosystemene. Nicole Schalin snakker med ham om dette helt spesielle område.

Du har vært engasjert i arktis-spørsmål i mange år, blant annet ved å jobbe for nasjonale og internasjonale miljøorganisasjoner. Hvor kommer interessen din om Arktis fra?
 
Det var faktisk ikke Nordområdene jeg opprinnelig var mest interessert i. Som biolog med mastergrad i naturforvaltning og tropisk økologi var det arbeid i Afrika jeg ville drive med. Da jeg etter noen års jobb i Afrika fikk tilbud om en stilling i Norsk Polarinstitutt på Svalbard var jeg først veldig skeptisk. Jeg så for meg å bo i brakke og spise hermetikk og i kulde og mørkeMen da jeg kom til Svalbard på jobbintervju ble jeg overveldet av den storslåtte og fantastiske naturen, midnattssolen og det som viste seg å være et spennende, lite samfunn.
 
Etter den varmeste arktiske vinteren som noen gang har blitt målt og en rekordvarm  sommer i 2018 smelter isen mye raskere enn forskerne antok for bare noen få år siden. Hva slags konsekvenser har denne utviklingen?
 
Jeg pleier å forklare Arktis som en beskyttende hjelm på kloden. Arktis er stort sett et hav dekket av is og snø som reflekterer sollyset. Når isen smelter, forminskes ikke bare denne effekten, men det blir også mer mørkt vann som tar opp solenergi i form av varme. Da smelter isen enda raskere.Samtidig smelter også permafrosten på land, og metan – en enda kraftigere drivhusgass enn CO2 – frigjøres i store mengder. Dette forsterker igjen drivhuseffekten globalt, noe som kalles selvforsterkende klimaendringer. Lokalt vil de dramatiske forandringene nok føre til tap av biologiske mangfold. Arter som er tilpasset Arktis, som isbjørn, sel og hvalross, står i fare for å forsvinne. Sannsynlig vil da ‘generalister’ overta, som klarer seg under ulike forhold, som rotter, kråker, kakerlakker, løvetann, og mer varmekjære bakterier og parasitter.

Steffan Norris Foto: ©privat
Livet til lokalbefolkning og særlig urfolket i Arktis påvirkes sterkt av klimaendringer. På den andre siden forandrer også den industrielle utviklingen i polarområdet den tradisjonelle livsstilen. Hvordan kan urfolkets kultur og rettigheter ivaretas på en god og respektfull måte?
 
Arktiske urfolks er blant de mest utsatte for klimaendringer. Endringene skjer raskere i Arktis enn andre steder. Mye av livsgrunnlaget deres, sel, fugl, hval og fisk, forsvinner. Samtidig skjer samfunnsendringene, med nye næringer, industri og gruver, og teknologi, så raskt at det nesten ikke er mulig for disse samfunnene å tilpasse seg. Urfolk som lever av reindrift, jakt eller fiske er avhengig av de samme områdene som andre ønsker å bruke til industriell utvikling. De blir ofte den svake part i konflikt med sentrale myndigheter eller store næringsaktører når land og ressurser skal fordeles.
Arktiske urfolk deltar aktivt i Arktisk Råd, et samarbeidsforum mellom de åtte arktiske landene. Det er ganske spesielt i internasjonal sammenheng at urfolk er så godt representerte. Likevel er det til sist myndighetene i landene selv som tar de endelige beslutningene og håndhever lovene.
 
Forskere regner med at de arktiske havpassasjene kan bli isfrie om bare noen få år. Noe som ses av mange også som en stor økonomisk mulighet. Hva innebærer en økning av de menneskelige aktivitetene i Arktis-området?
 
Det er anslått at 20 prosent av verdens gassressurser og opptil 25 prosent av verdens uoppdagede oljeressurser finnes her. Det er en kamp om disse ressursene, og om rettigheter til land, fisk, og havbunn. Det geopolitiske spillet, og industri-interesser, styrer utviklingen. Samtidig er Arktis både et av de globalt sett viktigste og mest sårbare områdene i verden. Vi som jobber for å beskytte miljøet og lokale folks rettigheter har nok derfor en tøff kamp framover.

Norge satser på bærekraftig vekst i landets nordområder. Kan du si noe om hvordan andre medlemsland i Arktisk råd (Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA) stiller seg til utfordringene og sjansene Arktis står ovenfor, og hva er din personlige visjon for en bærekraftig framtid i Arktis?
 

Man kan nok ikke snakke om bærekraftig utvikling så lenge Norge og andre land holder fast på å utvinne mer olje og gass i Arktis. Arktis – og for den saks skyld også Antarktis - bør beskyttes mot slike miljøskadelige inngrep. EU, som ikke er medlem av Arktisk Råd, bidrar vesentlig til arktisk forskning. Jeg vet om veldig engasjerte og kunnskapsrike forskere, blant annet fra Tyskland, som gladelig lar deres data brukes for å forsvare mer vern av arktisk natur, noe som er enormt viktig for at miljøargumentene skal være troverdige.

 
+ 1: Hvilket annet yrke hadde du gjerne valgt om du ikke hadde blitt rådgiver for miljø-organisasjoner?

Jeg syns det er viktig å formidle mine erfaringer fra og drømmer om en klode som er rik på liv og mangfold, spesielt til kommende generasjoner. De skal både arve det vi etterlater oss og skal påvirke eller bevare det videre. Derfor kunne læreryrket vært veldig spennende. Jeg har også brukt mye av min karriere på å prøve å påvirke beslutningstakere, så faktisk å ta plass i et bestemmende organ, for eksempel i lokalpolitikken, skulle jeg gjerne gjort mer av. Så er jeg veldig glad i musikk. Om jeg bare tenker på meg selv ville en drøm være å spille cello i et symfoniorkester.