Intervju 5 plus "Jeg føler meg i alle fall svært knyttet til Norge"

Literaturhus Oslo
Foto: ©Litteraturhuset/Trygve Indrelid

"1920-tallet er generelt sett en tid da det myldrer mange ideer, temaer og utopier som fremdeles er relevante i dag", sier forfatteren Theresia Enzensberger. 26. april er hun på Litteraturhuset, Oslo.

Hvilke ønsker har du for reisen til Oslo og litteraturfestivalen "På vei til Frankfurt"?

Først og fremst gleder jeg meg til å lære litt mer om norsk samtidslitteratur og kanskje bli kjent med noen av forfatterne. Fint vær kan man selvfølgelig alltid ønske seg.
 
Din første roman "Blaupause" (blåkopi) er lagt til den spennende Bauhaus-perioden. Hva fascinerer deg spesielt ved denne epoken?

1920-tallet er generelt sett en tid da det myldrer mange ideer, temaer og utopier som fremdeles er relevante i dag. I Bauhaus-mikrokosmoset handler det mye om hvordan kunstnere og arkitekter skal forholde seg til de sosiale endringene i samtiden. Arkitekturens politiske potensial, folks reaksjon på teknologiske nyvinninger, kunstens ansvar, det er noe som alltid har interessert meg.
Theresia Enzensberger Theresia Enzensberger | Foto: ©Rosanna Graf
Man snakker ofte om en romans arkitektur. Hvor "romlig" tenkte du mens du skrev "Blaupause"?

Jeg har studert film, og bokens sceniske oppbygning er jo litt filmatisk, altså romlig. Boken består av to deler, og hver del har en viss symmetri – så da kan man kanskje snakke om en romlig konstruksjon.
 
Er det noe fra 1920-tallet, der hovedpersonen Luise Schilling beveger seg, du gjerne skulle ha overført til vår tid?

Jeg er egentlig ingen nostalgiker, jeg synes nåtiden er ganske bra. Av og til har jeg vært misunnelig på hovedpersonen min for den historiske naiviteten, det åpne blikket for bestemte ideer hvis problematikk vi vet mye mer om i dag. Oppbruddstemningen er også misunnelsesverdig, i det minste på avstand.
 
I "Akk, Europa" tok din far en uforglemmelig titt på Europa fra periferien og skrev også om Norge. Har du også et spesielt forhold til Norge?

Søsteren min er norsk, jeg har vært i Norge hver sommer siden jeg var liten jente. Min svoger, niese og nevø er norske. Å si at jeg dermed føler meg litt norsk, er kanskje for langt å gå, men jeg føler meg i alle fall svært knyttet til landet og kulturen.
 
Pluss 1:
Hvilket annet yrke ville du ha valgt hvis du ikke hadde blitt forfatter?   

Advokat! Etter skolen var jeg sikker: Jeg ville i hvert fall ikke studere bedriftsøkonomi, medisin eller jus, det var det bare kjedelig folk som gjorde. Nå synes jeg det er synd. Sannsynligvis idealiserer jeg noe, men jeg synes tanken på å beskjeftige meg med paragrafer og søksmål er langt fra kjedelig – bak hver sak er det jo en historie.