Intervju 5 pluss 1 Skrivingen er det egentlige

Ferdinand von Schirach
Foto: ©KarinaHalvorsenGravdahl

"Hvorfor oppstår litteratur? Ingen skriver hvis de er helt fornøyde og lever lykkelig i verden. Nettopp fordi de ikke har noen grunn til å dikte opp nye personer", sier den tyske forfatteren Ferdinand von Schirach.

I Oslo diskuterte du språk og forbrytelser med Vigdis Hjorth. For godt og vel ti år siden gjorde du skrivingen til ditt yrke. Gir jobben som forfatter deg noe du tidligere savnet som forsvarsadvokat?

De store linjene i livene våre ser vi jo alltid bare i etterpåklokskapens lys. For meg er det i grunnen slik. Jeg var 13 år da jeg skrev mitt første teaterstykke, forresten et veldig dårlig stykke (ler). Det var en bearbeidelse av De tre musketerer, men jeg hadde bare to skuespillere, derfor ble det kun to musketerer.

Alle sa til meg at forfattere er lutfattige og dør av lungebetennelse i mørke, trange kjellere som er fuktige. Og det kunne jeg ikke. Fordi det er så mange jurister i min familie, var jusstudiet nærliggende, men merkelig nok syntes jeg ikke det var så interessant. Bortsett fra forfatnings- og strafferett.
En dag begynte jeg å skrive, og når jeg nå ser meg tilbake, var jussen og de 20 årene som advokat snarere et intermesso på vei mot det egentlige. Skrivingen er det egentlige.

I din nye bok "Kaffee und Zigaretten" (Kaffe og sigaretter) blander du biografisk materiale med notater og erkjennelser – det er en svært personlig bok. Etter hvilke prinsipper komponerte du innholdet i kapitlene?

All virkelig kunst er ny kunst, og i denne boken bruker jeg en helt ny form. Den er bygd opp på en annen måte, mer parallelt. Måten vi oppfatter ting på, stemmer ikke lenger overens med romanformen til Theodor Fontane. Det handler om å føre to ting sammen. Vi går over gaten, vi ser noe i et butikkvindu, og vi tenker på noe helt annet. Denne formen for montasje prøvde jeg meg på i Kaffee und Zigaretten.
Hvorfor oppstår litteratur? Ingen skriver hvis de er helt fornøyde og lever lykkelig i verden. Nettopp fordi de ikke har noen grunn til å dikte opp nye personer. Bare når de er misfornøyde med noe og ikke finner helt roen i verden, dikter de opp nye personer.

I et talkshow med Giovanni de Lorenzo sa du at skriving hinsides sannhet var meningsløst.

Det er rett og slett poenget. Du kan jo også lage keramikk eller batikktørklær, male på blomstervaser i kjelleren din eller gjøre noe annet. Det er jo også helt greit og det har du også lov til. Har du glede av det, så gjør det. Men hvis du mener alvor med skrivingen, må du være sannferdig, for ellers er det hotellkunst eller heismusikk og helt betydningsløst. Bare når det du skriver stemmer helt overens med ditt syn, og når du er tro mot deg selv og ikke gjør noe fordi det høres bra ut akkurat der og da, eller fordi det har en bestemt effekt, kun da betyr det noe. Og bare på den måten betyr det også noe for andre, det vil si for folk som leser det. Da kan man ikke bløffe.

Din nyeste bok, det har du også sagt selv, forteller ikke minst om en viss ensomhet. Og det er kanskje et kjennetegn på den digitale tidsalder: Hele verden er et stort nettverk, men folk ser ut til å miste mer og mer av sin følelsesmessige balanse. Det er lenger mellom hver gang man opplever lykken ved et personlig. Vet du om et botemiddel?

Jeg kan ikke gi deg noen råd, bortsatt fra sånt som ingen vil høre. Det som hjelper mest mot ensomhet, er å vite at andre også er ensomme.

Når det kommer til stereotyper, til inndeling i godt og ondt, har du sagt at du er imot å tenke i svart-hvitt. Hvorfor er nyanser viktig for deg?

Fordi det er menneskelig. Ganske enkelt. Uten nyansene ville det vært meningsløst, det gode og det onde finnes bare i tegneserier. Tegneseriefiguren Pingvinen er den onde, det ser man på 10 kilometers avstand.
Vi trenger ofte denne måten å dømme på for å klare oss i verden. Likevel er den feil, for det finnes bare en motsetning som er relevant. Men den er ekstrem og sjelden, som f.eks. ved statsforbrytelser. Men det er noe annet fordi det er kaldblodige handlinger.
 
Pluss 1:
Hvilket annet yrke kunne du ha tenkt deg hvis du ikke hadde blitt advokat eller forfatter?


Musiker. Mitt instrument ville vært piano. Musikk er noe umiddelbart og blir forstått overalt.