Lys og Arkitektur Glitrende verden

T-banestasjonen Hafencity Universität i Hamburg, Pfarré Lighting Design
T-banestasjonen Hafencity Universität i Hamburg, Pfarré Lighting Design | Foto: Markus Tollhopf

Lysdesign har lenge vært en egen disiplin innen byplanlegging – ikke bare i teateret, ved sceneshow og i spektakulære forestillinger. I dag blir store urbane rom, i tillegg til boligområder, som parkanlegg, jernbanestasjoner og t-baneanlegg utstyrt med lys natt og dag.

Berlin – Die Sinfonie der Großstadt. Denne filmen av Walter Ruttmann åpenbarte i 1927 for første gang en urbanitet levendegjort av lys, med opplyste nattlige gater og arkitekturer. Mørket i bakgårdene stod i kontrast til flimrende billys, lys fra kinoer og reklame, og belysning i butikkvinduer. Over bildene som virvler i ring, blinker lyssignal fra radiomasten som et lystårn over byens brenninger.

Bygge nytt i lyset

Elektrifiseringen og fascinasjonen for lyset som formgivende element i arkitekturen nådde i 1920-årene også landlige regioner. I den vesle, gamle byen Celle i Niedersachsen etablerte  arkitekten Otto Haesle i 1925 en ny trend for arkitektbevegelsen ”Bygge og bo nytt” i boligområdet St. Georgs Garten, med sine glassaktige og nattlig opplyste trappehustårn. Den lette nyansegraderingen i denne eksperimentelle bruken med lys i arkitekturen ble på 1930- og 40-tallet borte, ikke bare i den monumentale kraften av lysdomen på rikspartidagsoppsetningen til Albert Speers, men den ble under andre verdenskrig liggende i grus – i luftforsvarets lyskasterlykter og i bomberegnets alt-utslettende tordenvær.

Nye impulser gjennom kunst

Etterkrigstidens mørke ble iallfall i storbyene raskt avløst igjen av nye nattlige glitreverdener, fargerike lysreklamer og svingende neonlystekster. Boligområdene i 1960- og 70-årene ble opplyst av stadig mer internasjonalt lysdesign, med dansk, italiensk og amerikansk lys.

For å begripe lys som en selvstendig romlig dimensjon, en foranderlig utformet atmosfære og emosjon, trengte man impulser fra kunstnere. Gruppen Zero presenterte i 1964 på Documenta i Kassel hvordan lyset lar seg tegne i rommet. Også de funksjonelle lysprosjektene til Gerwald Rockenschaub og innstallasjonene til Via Lewandowsky ga design med lys og farge nye impulser i Tyskland. En betydningsfull pioner innen lysskaping er den amerikanske kunstneren James Turrell. Allerede på midten av 60-tallet begynte han å eksperimentere med optisk illusjon, hvor lys ikke bare fremstår som en farget flate, men som lysarktitektur.

Lysdesign har i dag utviklet seg til en tverrfaglig disiplin, hvor designere, kunstnere, arkitekter, ingeniører og teknikere jobber tett sammen. Et eksempel er Die Berliner Luminauten, som vant prisen for beste tyske lysdesign i 2014 i kategorien tilvekst. De er en gruppe kunstnere og designere, som skaper rom og intervensjoner i rommet ved hjelp av lys.
 
  • Otto Haesler, Siedlung St. Georgs Garten in Celle, Ausschnitt Foto: Stadtarchiv Celle
    Otto Haesler, Siedlung St. Georgs Garten in Celle, Ausschnitt
  • Schöner Schein, im Palmengarten Frankfurt am Main auf der Luminale, Luminauten Foto: Andreas Wiegand
    Schöner Schein, im Palmengarten Frankfurt am Main auf der Luminale, Luminauten
  • Schöner Schein, im Palmengarten Frankfurt am Main auf der Luminale, Detail, Luminauten Foto: Andreas Wiegand
    Schöner Schein, im Palmengarten Frankfurt am Main auf der Luminale, Detail, Luminauten
  • Altes Wasserwerk Wilhelmsburg, Ulrike Brandi Licht Foto: Jörn Hustedt
    Altes Wasserwerk Wilhelmsburg, Ulrike Brandi Licht
  • Masterplan für Rotterdam Abbildung: Ulrike Brandi Licht
    Masterplan für Rotterdam
  • U-Bahnhof Hafencity Universität Hamburg, pfarré lighting design Foto: Markus Tollhopf
    U-Bahnhof Hafencity Universität Hamburg, pfarré lighting design
  • U-Bahnhof Hafencity Universität Hamburg, pfarré lighting design Foto: Markus Tollhopf
    U-Bahnhof Hafencity Universität Hamburg, pfarré lighting design
  • Maximilianeum München, Plenarsaal, Licht Kunst Licht AG Foto: Werner Huthmacher
    Maximilianeum München, Plenarsaal, Licht Kunst Licht AG
  • Maximilianeum München, Plenarsaal, Lichtdecke, Licht Kunst Licht AG Foto: Werner Huthmacher
    Maximilianeum München, Plenarsaal, Lichtdecke, Licht Kunst Licht AG

Stemninger av farge og lys

I arbeidet til lysplanleggeren Ulrike Brandi fra Hamburg møtes teknisk forståelse og skapende kompetanse. For henne er lysplanlegging en vesentlig bestanddel av arkitekturen, som gjør at man kan oppleve rommene. Med sine mesterlige planer for byene Bremen, Hamburg og Rotterdam viser Brandi at lys kan brukes som sammenbindende element i byrommet også utover arkitekturen.

Trafikknutepunkter, da særlig t-banestasjoner, har ved hjelp av lysinstallasjoner blitt mye mer enn ventestasjoner. T-banestasjonen Hafencity Universität i Hamburg, som ble bygd i 2012 av et prosjektfellesskap bestående av Raupach-arkitektene, Pfarré Lighting Design og Stauss Grillmeier, speiler med tolv fargerike og glassbelagte lyskonteinere som henger fra taket, havneatmosfæren under bakken. Vekslingen mellom rød, blå, grønn og oransje bader stasjonen i et hav av vekslende stemninger og rytmer av farge og lys.

Generalister og belysning

Firmaet Licht Kunst Licht, grunnlagt i 1991 av Andreas Schulz, har blant annet fått oppmerksomhet for lysutformingen av Bundeskanzler-kontoret og Paul-Löbe- og Elisabeth-Lüders-huset i regjeringskvartalet i Berlin. Men firmaet deltok også i ombyggingen av Maximilianeums-kammeret i München under ledelsen av arkitekten Volker Staab. Kammeret er designet som et såkalt dagslysrom med et fullstendig glassbelagt tak. Lykter i taket muliggjør en umerkelig overgang fra dagslys til kunstig lys og gjør at man kan se bildene herfra på fjernsyn.

Lysspesialistene er i dag generalister for alle oppgavene knyttet til lyssetting i nye byggeprosjekt. At de også utvikler ideer for bærekraftige strategier for fremtiden, viser lysproduksjonens nye forskningsretning. Det blir spennende å se hva slags faglige retninger som vil finne sammen under paraplyen lysdesign i fremtiden.