„Make Shift Cities“
Nye former for urban utforming

Morgendagens byplanlegging beveger seg mellom arkitektur, kunst, offentlig planlegging og borgerengasjement. En samtale med kuratoren Francesca Ferguson om alternativ utforming av byrom.

Du er redaktør for boken «Make_Shift City. Die Neuverhandlung des Urbanen». (Make_Shift City. Reforhandling av det urbane) Hva skjuler seg bak fenomenet «Make Shift»?

Make Shift står for en temporær og hensiktsmessig erstatning for noe som mangler. Begrepet oppsto i en krisesituasjon og betyr å finne den smarteste løsningen når det er knapphet på ressurser. Man tar det man har og improviserer med det. Det er en form for forskyvning, en ny fortolkning. I prosjektet Make Shift City refererte begrepet til urban praksis, til arkitekturplanlegging og utforming av byrom. I boken om dette prosjektet beskjeftiger kunstnere og designere seg med å utforme byen som et urbant fellesgode på en annen måte, eller fortolke den på nytt. Make Shift impliserer dermed også et slags retningsskifte og er hele tiden under utvikling.

Byrommet som fellesgode 

Hvilke ressurser snakker du om?

Med ressurser mener jeg primært fellesgodet areal – særlig urbane rom som gradvis privatiseres og inngjerdes uten at vi er oss det bevisst. Områder der folk kan bevege og oppholde seg, blir stadig mer kontrollert og begrenset av regler. Men jeg tenker også på de ressursene som byens innbyggere krever at skal være en del av offentlig sektor. Det er nettopp dette det engelske begrepet Commons står for. Strøm- og vannforsyning og skoger er også en del av det. Vi snakker om en europeisk diskurs. På grunn av nedgangsstemning etter finanskrisen i 2008 er diskusjonen rundt det urbane fellesgodet – som vi deler og som tilhører oss – blitt stadig viktigere. Det er også lurt å hente inspirasjon fra andre byer og se og lære av smarte løsninger.

Har du konkrete eksempler på disse diskusjonene?

Et mønstereksempel er parken Tempelhofer Feld i Berlin. Ifølge et urbant konsept skulle det enorme arealet til den nedlagte flyplassen langsomt utvikles til et stort landskapsareal med park og randbebyggelse. Men innbyggerne ville at Tempelhof skulle forbli som det var – et kjempestort grøntområde midt i byen. Ved en folkeavstemning stemte de mot byutviklingsplanen. Dette er et eksempel på en forhandling om et offentlig fellesgode, på Commoning: folk går sammen og sier sin mening fordi de føler at dette området er deres og bør være så fritt for regler som mulig – som en ideell tilstand.  Dette viser at vi har nådd en selvforsterkende diskurs blant borgergrupper.

Alternative bo- og arbeidsmodeller 

Hvordan blir «Commoning» og «Make Shift» gjennomført i det urbane rommet utover dette?

Innbyggere, arkitekter, planleggere, landskapsarkitekter og kunstnere tar stadig oftere saken i egne hender og bestemmer selv hvordan de ønsker å bo sammen, f.eks. i felles initiativer som såkalte "Baugruppen" (byggegrupper), i et flergenerasjonshus eller i et boligprosjekt for lesbiske og homofile. Det finnes svært interessante modeller. Det handler først og fremst om å utvikle fast eiendom for mennesker med lav inntekt. Parameterne i utformingen forskyver seg altså. Dette er igjen Make Shift. Det refererer altså ikke bare til det urbane fellesgodet, men går enda lenger – dette er også et veldig viktig aspekt for festivalen vår, Make City, i Berlin i juni 2015: Hvem bygger vi egentlig boliger til? Tar vi hensyn til nye og andre familiestrukturer som f.eks. lappeteppefamiliene? Bygger vi for andre sosiale forhold?

Hvordan behandler du disse spørsmålene på festivalen Make City?

Festivalen har en deltakende struktur. Vi har mer enn hundre partnere som gir penger og samtidig er med på utforme festivalen – designere, kommunikasjonsfirmaer og arkitekturkontorer. De deltar på de internasjonale diskursplattformene der slike kjernespørsmål tas opp. Over hele byen er det sentre – vi kaller det Urban Hubs – der konferansene finner sted, f.eks. i Deutsches Architektur Zentrum. Arkitekturkontorer inviterer til samtaler i egne lokaler. I formatet Make City open kan arkitekter, designere, bysosiologer tilby guidede byvandringer. Ved det tekniske universitet i Berlin skal det være en konferanse om Urban Commons, og en utstilling, kuratert av Kristien Ring fra AA Projects, som tar for seg temaet Self Made City. Ideen bak Make City er å samle det enorme mangfoldet av diskurser, gjenspeile nye bo- og arbeidsformer – mindre formater, byggegrupper og utvikling av borettslag – og anskueliggjøre alternative bo- og livsformer.
 
«Deltakende prosesser krever kommunikasjon»Hva er de største utfordringene for at modellene som er laget på grunnlag av «Make Shift», skal fungere på en bærekraftig måte for livet i morgendagens by?

Denne formen for romlig praksis og deltakende prosesser krever en stor grad av dialog og kommunikasjon. Også blant aktørene og formgiverne, arkitektene, planleggerne og designerene. Det er nettopp denne diskursen det handler om. Når eiendomsutviklere blir konfrontert med innbyggerinitiativer, blir de ofte skremt tilbake. Det er altså opp til de annerledestenkende arkitektene og prosjektutviklerne å vise den enkelte byggherre at det kan resultere i noe positivt hvis engasjerte innbyggere deltar i byutviklingen. Men dette er ingen enkel prosess, og av og til mislykkes man. Selv med en byggegruppe, som er den minste formen for et felles initiativ, er det en anstrengende prosess. Alle arkitekter vet hvor vanskelig forhandlinger kan være når det handler om eiendom. Da er man nødt til å sette grenser – med tydelige arkitektoniske og planmessige grep.