Intervju med Petra Grimm „Et internet uten etikk kan ikke fungere”

Prof. Dr. Petra Grimm
Prof. Dr. Petra Grimm | Foto: © Radmila Kerl

Sjikanerende kommentarer, sjokkerende bilder – trenger vi nye etiske normer for den digitale verden? En samtale med Petra Grimm, professor i medievitenskap og leder for Institut für Digitale Ethik i Stuttgart.

Fru Grimm, i januar 2014 åpnet Europas første institutt for digital etikk i Tyskland. Står det virkelig så dårlig til med tyskernes omgangsformer på nettet? Det kan man jo komme til å tro, i lyset av den aktuelle diskusjonen om fremmedfiendtlige hatkommentarer på Facebook og andre sosiale medier. Men det er faktisk ikke noe rent tysk problem. Utfordringen vi står overfor, er i bunn og grunn å fastlegge visse kulturelle standarder for det digitale feltet, akkurat som vi har definert dem for personlig kontakt og innen medieetiske rammer for klassiske massemedier. Det vi trenger er altså moralsk oppførsel på nettet? Vent litt, det handler ikke om å preke moralforskrifter. Etikk er jo ikke det samme som moral. Med etikk forstår man en vitenskapelig disiplin som reflekterer moral. Moral som sådan har en tendens til å sette opp verdimålestokker uten å begrunne dem. Etikken forsøker derimot å argumentere for hvorfor en bestemt standard ville være å foretrekke. Innen det tyske nettfellesskapet er det naturligvis en sterk trang til å forsvare nettets såkalte frihet. Det er så absolutt forståelig, vi vet jo at den har kommet under press. Men som konsekvens av dette blir en digital etikk straks offer for den generelle mistanken om sensur. Ville det fra ditt ståsted være ønskelig å sensurere sjikanerende kommentarer og pøbelstreker på nettet? Jeg mener at det handler om å bli enig om visse etiske standarder. Etikk har ingen ting med sensur å gjøre, men gjør det overhodet mulig for oss å komme til en eller annen konsensus på ett nivå i diskusjonen. Et internett uten etikk, altså uten normer for kommunikasjon, kan i det hele tatt ikke fungere. Det forstår etter hvert store deler av nettsamfunnet også. I Tyskland arbeider en rekke nettaktivister nå med å blottstille forfatterne av såkalte hatkommentarer offentlig. Hva synes du om
denne måten å forsvare etikken i online-kommunikasjonen?
Jeg synes det er veldig problematisk. For de tilfellene det dreier seg om her, finnes det helt klare rettsbestemmelser. Etter tysk rett er hets på grunn av rase, folkegruppe eller religiøs tilhørighet etc., straffbart. Bare fordi det helt klart er personalmessig eller organisatorisk vanskelig for tilbydere som Facebook å følge opp slike saker raskt, rettferdiggjør jo ikke det selvtekt. Jeg synes ikke hensikten helliger middelet.

BRUK AV BILDER

Den etiske diskusjonen går også i forbindelse med sjokkerende bilder, som f eks fotografiet av et druknet flyktningbarn, som ble spredt online.
Her dreier det seg også alltid om spørsmålet: Bør og fremfor alt kan jeg bruke disse bildene i god hensikt? Jeg tror ikke dette regnestykket går opp. Man må alltid være klar over at bilder virker emosjonelt. De kan ikke være en erstatning for argumenter. Og dessuten: Her gjøres ofre til medieobjekter, døde mister sin verdighet. Og jo mer disse bildene er i omløp, jo større er faren for at vi blir avstumpet. Før eller siden er det ikke noe annet en krigspornografi.
Hva vet vi egentlig om mekanismene som fører til manglende hemninger med hensyn til å poste bilder og kommentarer?
Den viktigste faktoren er sikkert anonymiteten. Her har vi å gjøre med en godt undersøkt psykologisk mekanisme, man snakker om ”empatisk nærsynthet”. Tydeligvis mister mange mennesker, så snart de er online, følelsen for hvilken virkning ytringene deres har på motparten.  Og det har selvfølgelig fremfor alt å gjøre med at de tror de ikke behøver å frykte noen konsekvenser – man forblir jo ukjent.

KULTURELLE FORSKJELLER

I tyske sosiale medier kan man også se at sjikanerende kommentarer offentliggjøres under fullt navn. Må man tenke gjennom teorien om manglende hemninger på grunn av anonymitet på nytt?
Nei, det tror jeg ikke. Det vi har å gjøre med her, er mennesker som tydeligvis føler at de med ytringene sine kan regne med ryggdekning hos et stort antall likesinnede. Jeg tror heller ikke at det er slik at teorien om den såkalte taushetsspiralen ikke virker her. Den sier at folk holder tilbake meningene sine hvis de ikke tilsvarer flertallets. Men disse menneskene tror jo nettopp at de står for en flertallsmening.
Vi har allerede snakket om at mange nettsteder tydeligvis har problemer med å slette slike kommentarer. Dreier det seg her kanskje ikke så mye om teknikk som om kulturelle forskjeller?
I den amerikanske offentligheten tenderer man kanskje heller til å la også tvilsomme kommentarer bli beskyttet av meningsfriheten. Her i Tyskland er man av forståelige historiske grunner svært følsom når det dreier seg om meninger fra det høyre hjørnet i befolkningen. Når det gjelder områder som seksualitet og erotikk, er det helt annerledes. Her er vi svært tolerante, mens det i USA blir svært hardt sensurert.