Berlinale Blogger 2016
Evig lidenskap

Underlig nok opplever jeg akkurat i forkant av en film fra det egalitære Skandinavia mennesker bli iscenesatt som ettertraktede konsumprodukter. Som kofferter på rullebåndet på en flyplass venter filmskaperne på å få tre fram på «den røde løper».

Og jeg med dem, for jeg får ikke lov til å krysse den avsperrede gata til billettluka før et par Audier har passert de få metrene opp til det røde teppet.
Allerede på begynnelsen av det forrige århundret visste Strindberg at etter klassekampen kommer kjønnskampen. Hva er det som står i veien for ekte kjærlighet? At man ikke tåler at ens elskede nyter de samme frihetene som man selv.

Filmatiseringen av Hjalmar Söderbergs kjærlighetsroman «Den Allvarsamma Leken» fra 1912 er en svensk-norsk koproduksjon. Lydia Stille, datter av en alkoholiker og landskapsmaler, og Arvid Stjärnblom som kommer fra enkle kår, opplever kjærlighet ved første blikk. Da Lydias far dør, ser ingenting ut til å stå i veien for forholdet, men Arvid føler seg for fattig til å gifte seg. I krenkelse forlater den unge malerinnen redaksjonslokalet og operakritikeren som hun oppsøkte for å rykke inn annonse om jobb som tjenestejente.
Livsløpene til de to speiler seg i hverandre. Begge gifter seg til velstand, får hver sin datter... Seks år senere innleder de et forhold til hverandre.

Ekteskap går til grunne

Selv om jeg vet svært godt hvor ubehagelig det er å spille inn kjærlighetsscener, fascinerer det meg hvordan kamera dreies over hovedpersonenes vakkert lyssatte hud...
Begges ekteskap går til grunne på lidenskapen de har for hverandre. Likevel ødelegges kjærligheten av Arvids trangsynte moralforestillinger. Han tåler ikke at hun har hatt en elsker. Da denne elskeren tar livet sitt, vil Arvid ikke se Lydia mer.

Da hun henter datteren sin som hun ikke har sett på lenge på jernbanestasjonen, treffer de Arvid som er på vei til Paris. Er det til slutt kun kjærligheten man ikke har levd ut som er den eneste evige lidenskapen?