Hørespillkunst i Tyskland Verdener av stemmer

Deutschland ist bekannt für seine Hörspielkunst.
Foto (Ausschnitt): © Brian Jackson - Fotolia.com

Hørespillet er faktisk nesten like gammelt som radioen selv. Kringkastingen ble etablert i Tyskland på begynnelsen av 1920-tallet. Antall stasjoner økte raskt, og de sendte flere timer hver dag. Det ble utviklet ulike type sendinger – snart også en kunstsjanger som først fikk navnet «Funkspiel»: fiktive historier fortalt i dialoger og levendegjort med lyder.

Hørespill er utenkelig uten radiomediet – det gjelder også i dag. Nå er det imidlertid relativt enkelt å lage et hørespill uten en radiostasjon. På grunn av digitaliseringen er den nødvendige teknologien tilgjengelig for alle. Likevel er allmennkringkastingen i Tyskland fremdeles den viktigste hørespillprodusenten fordi de har store ressurser som f.eks. velutstyrte studioer, erfarne hørespilldramaturger og spesialiserte lydteknikere. I tillegg når den et større publikum og har anselige budsjetter. En forfatter eller regissør som vil tjene penger på hørespill, er avhengig av at en radio produserer materialet eller i det minste kringkaster det.
 
DEN STØRSTE HØRESPILLSCENEN I VERDENTyskland har den største og mest varierte hørespillscenen i verden. Hvert år produseres rundt 300 hørespill. Nesten hver dag er det premiere på et hørespill på en tysk radiostasjon, en såkalt «Ursendung» (første sending). Det er to grunner til dette. For det første skjønte de ansvarlige i radiostasjonene og fremragende forfattere og kunstnere som Bert Brecht eller filmskaperen Walter Ruttmann hvilke muligheter det nye mediet kunne tilby på dette området. Fra begynnelsen av ble det laget enestående hørespill, og det ble dermed raskt anerkjent som en seriøs kunstform. I SOS … rao rao … Foyn – ,Krassin‘ rettet ,Italia‘ (1929) av Friedrich Wolf blir f.eks. radioen selv en del av historien fordi bergingen av et luftskip som er forsvunnet i Arktis, koordineres ved hjelp av stasjonens radiobølger. Hørespillet Weekend (1930) av Walter Ruttmann er en lyd-collage om den daglige rutinen i en helg i Berlin, som formidles uten verbal fortelling.

Naziregimet og annen verdenskrig førte til et vendepunkt som gjorde det nødvendig å starte helt på nytt i 1945. Men forfattere som Alfred Andersch, Günter Eich og Wolfgang Hildesheimer hevet snart det tyske hørespillet til samme nivå som før krigen. På dette grunnlaget kunne den vitale kunstformen utvikle seg videre.

Den andre grunnen til at Tyskland produserer så mange hørespill, er den tyske føderalismen. Den tyske allmennkringkasteren ARD består av ni stasjoner som representerer ulike regioner i Tyskland. Alle de ni stasjonene har sin egen hørespillredaksjon. I tillegg har den landsdekkende Deutschlandradio to hørespillredaksjoner.
 
BETYDELIG PUBLIKUMSRESPONSDette mangfoldet krever at hver enkelt redaksjon har en tydelig profil, ellers blir det vanskelig å rettferdiggjøre den kostbare strukturen. Norddeutscher Rundfunk har spesialisert seg på litterære hørespill. Saarländischer Rundfunk er på grunn av sin geografiske beliggenhet blitt ekspert på franske forfattere og materiale og produserer stadig vekk tospråklige hørespill. Südwestdeutscher Rundfunk og Deutschlandradio Kultur er kjent for sin lydkunst. De lager hørespill der det verbale aspektet er underordnet eller ikke spiller noen rolle i det hele tatt. Bayerischer Rundfunk produserer ofte mindre serier der f.eks. rekkefølgen på de enkelte episodene ikke er fastlagt, men bestemmes av lytterne.

Hvis hørespillet skal sendes på VHF-radiobølger, må redaksjonen bestemme rekkefølgen, men hvis det lastes ned fra en nettside, kan brukeren selv bestemme rekkefølgen. Det er mer enn en million nedlastinger i året fra den digitale hørespillkatalogen til Bayerischer Rundfunk. Andre stasjoner tilbyr hørespillene som podcast på nettsidene. Når et hørespill sendes på radio, har det som regel titusenvis av lyttere. Hvis det er krim, er det ofte mer enn hundre tusen lyttere. Sammenlignet med hvor mange som går på teater og kino eller kjøper bøker, er dette en betydelig respons hos publikum.
 
SAMSPILL MED SAMFUNNETNår det gjelder form og innhold, har det utviklet seg flere undersjangre: krim, hørespill for barn, science fiction, kammerspill, kjærlighetshistorier, komedier, sosiale og politiske dramaer og mye mer. Det finnes dokumentariske, klassiske eller post-dramatiske fortellinger, musikalske stykker, lydkunst og hørespill med originalt soundtrack. Stereoteknikken har ført til nye typer romklang, og det eksperimenteres stadig med mer komplekse systemer, f.eks. med Dolby Digital 5.1-teknologien eller med kunsthodestereo, en opptaksteknikk som gir et spesielt romlig lydbilde.

Siden hørespill er en kunstform for radio, kan det ikke betraktes isolert fra mediet. «Hørespill er en del av radioprogrammet», sier Martina Müller-Wallraf, hørespillsjefen til Westdeutscher Rundfunk, radiostasjonen som produserer flest hørespill. «De kommuniserer automatisk med sendingene som kommer på luften før og etter dem», sier Müller-Wallraf. Hun mener at hørespill må ses i sammenheng med det som skjer i samfunnet. Det bidrar til hørespillets relevans. Det må være bevisst sin kunstneriske tilnærmingsmåte i motsetning til tilnærmingsmåtene til reportasjer, bakgrunnsartikler og andre nyhets- eller dokumentarformater. Samtidig er det viktig at det ikke mister seg selv i sin selvopptatthet, men prøver å gjøre samtiden forståelig med sine egne virkemidler.