Den nye generasjon regissører På sporet av autentisitet og atmosfære

Alexander Bergmann med filmteamet sitt
Alexander Bergmann med filmteamet sitt | © Alexander Bergmann

I Tyskland så vel som i Norge finnes det god tilvekst av unge, lovende regissører. Det viste seg også nå under „International Youth Film Festival" i Langesund, som støttes av Goethe-Institut Norge.

Prisen for beste kameraføring ble vunnet av filmen Momentum  av den tyske Alexander Bergmann, som studerer film i München. Filmen hadde allerede fra før av høstet mye internasjonal anerkjennelse, til og med under filmfestivalen i Cannes.
Emilie Beck, registudent ved den velrenommerte norske filmskolen i Lillehammer, vant førsteprisen i kategorien regi for kortfilmen The Routine. Jutta Martha Beiner møtte begge til intervju under festivalen i Langesund.

Hva brakte dere hit til International Youth Filmfestival (IYFFL) i Langesund?

Alexander: Ivonne Salo, som startet opp og arrangerer festivalen sammen med sin mann, tok kontakt med meg og spurte om jeg ville sende inn min film Momentum.  Tilbakemeldingen jeg fikk på arbeidet mitt var virkelig fantastisk. Generelt er jeg alltid velvillig innstilt når det dreier seg om utveksling med likesinnede.

Emilie: Filmen min hadde allerede vært vist under en festival i Seattle. Deretter spurte Ivonne og Kurt Saldo meg om jeg ville delta på IYFFL. Langesund er bare en drøy time fra hjembyen min Tønsberg.

Fortell om filmene deres som dere stiller med i konkurransene her.

Alexander: Det er en kort spillefilm hvor jeg befatter meg med temaet forandring og gjensidig forståelse. Det fins så mange kriger. Det er viktig å forstå hverandre. Jeg leste en artikkel om pengenes verden hvor en belgisk økonomiprofessor redegjorde for prinsippene yin og yang, og da sa det bare „klikk“ hos meg. Mange bilder og scener oppsto i hodet mitt. Filmarbeidet begynte da. I første omgang handlet det om å gjøre unna forarbeider: hvor skulle filmen spilles inn, hvor lang tid ville det ta, hvilke skuespillere osv. Faglig er jeg preget av min far. Han har et lydstudio hjemme hvor jeg allerede som barn eksperimenterte hele tiden. Teamet mitt, produsent Benjamin Tornoff, og Phil Nylund som er vår lydmann, har jeg kjent siden studietiden. Sammen har vi også etablert et produksjonsselskap.
Da filmen var ferdig etter ti dager viste vi den først på skolen. Etter visningen kom folk til meg og sa: Du må sende den inn til festivaler. Jeg tenkte „skal det være, så skal det være“ og sendte den direkte til Cannes. Fjorten dager senere fikk jeg vite at jeg var invitert til filmfestivalen i Cannes til Shortfilm Corner. Det var selvfølgelig et kjempestort steg og veldig spennende. Hittil har filmen fått femten priser. Alt har endret seg. Du blir antatt overalt.

Emilie: Filmen min handler om ensomhet blant eldre og mellom generasjonene. Jeg har alltid vært mest interessert i sosiale temaer. Jeg har et godt forhold til besteforeldrene mine, men at noen står igjen alene skjer jo.
 
Hva er yndlingsfilmen deres?

Alexander: Jeg kan ikke peke ut en film. Min idealfilm er satt sammen av flere. Jeg liker meksikansk film veldig godt, f. eks. Alejandro G. Iñárritu (Birdman), og også Wim Wenders. Hans film Pina ga inspirasjon til Momentum, når det gjelder innslagene av dans.
Emilie: Det er Theory of Everything om Stephen Hawking.  Den er rett og slett godt laget. Jeg liker filmer om mennesker som handler og ikke gir opp når det gjelder å følge sine drømmer.

Hva syns dere om workshopene her under festivalen?

Alexander: Jeg syns det er kjempeflott at de ledes av høyprofesjonelle folk. For eksempel var regiworkshopen til Dr. Adama Ulrich helt topp.

Emilie: Jeg hadde dessverre ikke anledning til å være til stede, selv om jeg gjerne ville.

Har du vært i Norge tidligere?

Alexander: Nei, det er første gang, og det har gjort inntrykk på meg. Lysforholdene her finner jeg interessante. De er klarere, særlig i „the magic hour“.

Hva må en film ha for å fascinere dere?

Alexander: Autentisitet og atmosfære. De to elementene utgjør forskjellen mellom en ekte film og en film som kun er laget for å tjene penger. Det handler om erfaring av noe subtilt; det fungerer også i samspill med musikken.

Emilie: For at en film skal interessere meg må den ha en nerve som finner resonans i meg og dessuten en god historie med komplekse karakterer – noe som virker medrivende på meg og engasjerer meg.