På tur i Norge Tidligere kaviarfabrikk blir til kunsthall

Provoserende kunstnere, fjorder, tørrfisk og avsidesliggende tettsteder med street art – på sensommeren 2015 reiste den tyske journalisten Alva Gehrmann rundt i Nord-Norge i to uker. I første del forteller hun om tiden hun tilbrakte i Lofoten.

Utsikten mot det urolige havet er avhengighetsskapende. Igjen og igjen drønner brenningene mot de steile klippene, i det fjerne rager spisse fjell mot himmelen. Vi sitter i tredje etasje i Kaviar Factory i Henningsvær og kikker ut gjennom de store vinduene på det stormfulle havet.
Tidligere reiste man til New York, Paris eller Berlin for å se populær samtidskunst, i dag kan man også oppdage den i et avsidesliggende fiskevær i Lofoten. For tre år siden åpnet Venke Hoff en kunsthall i en nedlagt kaviarfabrikk og har siden drevet stedet med stor lidenskap.

«Jeg visste at det var akkurat på dette stedet jeg ville vise høyverdig moderne kunst – for innbyggerne og de besøkende», sier Venke. Vi er dus og på fornavn med en gang, slik det er vanlig i Skandinavia. I mer enn 30 år har hun og ektemannen Rolf Hoff samlet arbeider av unge kunstnere. De har ikke bare god smak, men også en god teft for kommende talenter. De har bl.a. verker av Ai Weiwei, Olafur Eliasson og Bjarne Melgaard i den private samlingen.
Sistnevnte regnes som den internasjonale kunstscenens enfant terrible på grunn av hans provoserende arbeider som omhandler menneskets psykiske og fysiske avgrunner. I hjemlandet Norge er han en stjerne på linje med Edvard Munch. På Munch-museet i Oslo har det til og med vært en felles utstilling med de to kunstnerne.

Ai Weiwei allerede utstilt

Siden 2015 viser Kaviar Factory utstillingen «Expected/Unexpected» av Bjarne Melgaard. 50 utvalgte arbeider er fordelt på to etasjer. Maleriene, tegningene og skulpturene viser et tverrsnitt av hans arbeider fra de siste tjue årene. Noen verker kommer fra familien Hoffs private samling, men de fleste er lånt til utstillingen. Den moderne kunsten skaper en perfekt kontrast til den enkle fabrikkbygningen, som bevisst ble bevart slik den var. «Overalt hvor det er en glassflate, om det så er i gulvet, var det tidligere en luke eller et vindu», forteller Rolf.
Ekteparet har ikke bare sans for kunst, men også for spesielle bygg. Deres forhold til Henningsvær med nesten 450 innbyggere begynte allerede på nittitallet. Da satt de i Oslo og så i et fjernsynsprogram at det historiske fyrtårnet skulle selges. De kjøpte det uten å ha vært der. Siden har juvelen vært deres andre hjem.
Rolf kjører oss til utkanten av tettstedet i sin lille bil, vi parkerer ved siden av fotballbanen. Like ved banen står tomme fiskehjell der tørrfisken skal henge. Nordmenn bruker den blant annet til å lage lutefisk. Den typiske juleretten krever en viss tilvenning.
Fyrtårnhuset fra 1856 står på en karrig klippe, herfra ser man bare åpent hav. Alt etter som hvor vinden kommer fra, kan huset praktisk nok nås fra flere sider. Rolf viser vei gjennom stilfullt innredede rom. Ved siden av kunstverkene på veggene henger gamle sjøkart som ekteparet fant under renoveringen. Herbjørg Wassmo har vært gjest her og satt og skrev deler av romanen Hundre år i fyrtårnet. Den norske forfatteren reiste dermed et litterært minnesmerke over Henningsvær.
«Vi inviterer ofte kunstnervenner til å bo hos oss eller i sommerhuset», sier Rolf. I gjestehytta har for eksempel konseptkunstneren Michael Sailstorfer bodd. Det er han som har designet Kaviarfabrikkens flotte logo.
Gjennomblåste av frisk vind bærer det tilbake til kunsthallen. Etterpå sitter vi på sofaen i tredje etasje, som Venke bruker som kontor og stue. Over oss lyser en lampeinstallasjon av den dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson. «Nede har vi også stilt ut Ai Weiwei», forteller Venke, «han skulle egentlig komme til åpningen, men så fikk han ikke utreisetillatelse.»
Plutselig ringer mobiltelefonen hennes med en historisk ringelyd. «Vi får besøk av noen kolleger», sier hun. I Svolvær, som ligger 20 kilometer unna, arrangeres for tiden LIAF –Lofoten International Art Festival. Og dermed treffer man igjen de samme kunstnerne og journalistene man ble kjent med på utstillingsåpningen.
Vi diskuterer kunst og livet i Lofoten. Ekteparet Hoff har talent for å samle spennende mennesker – og det å skape et hjem for dem i Kaviar Factory. Venke tar farvel, hun skal ha omvisning med passasjerene på Hurtigruten.
Mon tro hva som ville skje hvis man bare ble sittende her oppe? Som om hun har lest tankene mine, sier Venke: «Du er velkommen til å bli så lenge du vil.» Med utsikt mot det ville havet sitter jeg i gyngestolen og vipper inn i solnedgangen.