Filosofiens verdi
"Bidragsyter i debatter"

Welche Bedeutung hat die Philosophie heute in Deutschland?
Foto (Ausschnitt): © David Herbertson/iStock

Filosofien gir råd ved viktige samfunnsspørsmål, sier Dominik Perler, formann i Den tyske foreningen for filosofi. Det er en av grunnene til at interessen for filosofiske temaer fremdeles er stor i Tyskland.
 

Du har blant annet studert i Sveits, arbeidet ved høyskoler i England og USA og er nå professor ved Humboldt-universitetet i Berlin. Hva er det du liker ved å undervise filosofi i Tyskland?
 
Det er flere gode grunner til å undervise filosofi i nettopp Tyskland. Tysk filosofi har stor appell og tiltrekker seg mange interesserte folk, både i Berlin og ved andre tradisjonelle studiesteder. Her finner man svært flinke studenter, mange gjesteforelesere og et inspirerende kulturelt miljø. En annen grunn er den stimulerende blandingen av filosofiske metoder og tilnærminger.
 
Finnes det en «tysk filosofi»?
 
Nei, heldigvis ikke. Det finnes ingen homogen skole eller tradisjon, det eksiterer flere tradisjoner samtidig, og utvekslingen mellom disse gjør arbeidet innenfor dette feltet interessant. Vi forsøker å ta opp igjen klassiske teorier, gjøre dem tilgjengelige i moderne språk og knytte dem til aktuelle problemstillinger. Jeg har f.eks. nettopp redigert en bok med tittelen The Faculties som handler om hva åndsevner er. Aristoteles og Immanuel Kant var også opptatt av dette spørsmålet, og det spiller en rolle i dagens kognitive psykologi og filosofi.

"Fast plass i aviser, radio og fjernsyn"

I lang tid hadde man inntrykk av at naturvitenskapen og de kognitive vitenskapene stilte spørsmålstegn ved filosofiens epistemologisk grunnlag. Hvordan er forholdet mellom disse disiplinene i dag?
 
Det er mye utveksling og samarbeid og nesten ikke noe fiendskap. Et godt eksempel er Berlin School of Mind and Brain, der filosofer arbeider tett sammen med nevrologer, lingvister og psykologer med problemer knyttet til ånden. Selv har jeg forsket på temaet «dyrenes ånd», noe som medførte at jeg ikke bare måtte beskjeftige meg med biologi, men også med antropologi og psykologi. Filosofiens tradisjonelle oppgave ved et slikt prosjekt er begrepsforklaring. Den undersøker kritisk de begrepene som brukes i de andre disiplinene, men uten å opptre som et slags begrepspoliti.
 
Filosofien får mye oppmerksomhet for tiden. I kiosken selges det filosofiske tidsskrifter og festivalen Phil Cologne er stadig utsolgt. Hva er tyskernes oppfatning av faget ditt?
 
Filosofi er høyt ansett som et fag som bidrar i svært praktiske debatter. Vi konsulteres ved medisinsk- og bio-etiske problemer, men også ved grunnleggende spørsmål som opptar et bredt publikum, som f.eks.: «Hva er min ånd?» Ved foredrag blir jeg stadig vekk begeistret over hvor interesserte folk er i slike spørsmål. Det er dessuten verdt å merke seg at mediene nå som før gir filosofien en viktig plass. Filosofi spiller en rolle i tyske aviser, radio og til og med i fjernsynet. 

"Kreve kompetanse fra filosofien i detaljspørsmål"

Har du inntrykk av at det er filosofien som kommer i forgrunnen her, eller er det snarere filosofen som en offentlig person?

 Begge deler. Det er selvsagt et behov for noen markante personligheter, av og til utarter det seg til en persondyrkelse. På den annen side finnes det også et ønske om noe slikt som faglig rådgivning. I medisinsk-etiske debatter er det f.eks. viktig at man snakker med fagetikere og at disse er representert i politiske utvalg. En slik dialog er svært produktiv. Man bør ikke bare se på filosofene som fortolkere av det store bildet, men kreve at filosofien også har kompetanse i detaljspørsmål.
 
Filosofi er også til stede i kunst- og kulturteori. Hvordan ser du på denne utvekslingen?
 
Det er berøringspunkter mellom disiplinene, her ved Humboldt-universitetet i Berlin f.eks. mellom Institutt for kulturvitenskap og Institutt for filosofi. Ulike tradisjoner videreføres, men det foregår også en utveksling. Kulturvitenskapen tyr blant annet til franske forfattere, men også til de tyske filosofene Theodor W. Adorno og Max Horkheimer.
 
Hvorfor vil du råde avgangselever til å studere filosofi?
 
Først og fremst fordi man lærer å tenke klart og analysere problemer. For det andre fordi man lærer hvordan man sammenligner teorier og nærmer seg et bestemt problem fra ulike sider. Men også fordi man tilegner seg generelle ferdigheter: å analysere og formulere seg tydelig både skriftlig og muntlig. Alt man lærer, kan også brukes utenfor filosofien. Bare en liten andel av filosofistudentene blir værende på universitetet, noen jobber i utenrikstjenesten, i journalistikken eller i forlagsbransjen, men også hos rekrutteringsselskaper. Studier i filosofi gir et grunnlag for mange ting.