Intervju
"Nasjoner er fiksjoner"
Vi snakket med Ulrike Guérot, grunnlegger og direktør for European Democracy Labs, oom hennes visjon om en reformert Europa. Hun er forfatteren til boken: "Warum Europa eine Republik werden muss! Eine poltitische Utopie".
Hva betyr Europas mangfold for deg?
Europas mangfold er utrolig rikt. I løpet av de siste århundrene har de store kunstneriske og teknologiske oppfinnelsene kommet fra Europa, som f.eks. klokken, men også den intellektuelle rikdommen med store diktere og tenkere – det er europeisk kultur. Det er språkmangfoldet, men også det kulinariske mangfoldet på kontinentet vårt. Sammenlignet med USA har vi et svært utpreget mangfold.
I din politiske utopi, boken «Warum Europa eine Republik werden muss!» (Hvorfor Europa må bli en republikk!), skriver du at nasjoner ikke er tidsmessige lenger …
Nasjoner er ingen naturlig samfunnsform historisk sett. Nasjonalstaten har i sin form hatt sin berettigelse i de siste 300 årene. Den var en følge av frigjøringsprosessen og fungerte svært godt. Men nasjonalstaten kan ikke lenger være rammen for sosialstaten og vårt demokrati når markedet og valutaen er europeisk. Marked og stat må være forbundet på et organisatorisk nivå. En av statens funksjoner er distribusjon basert på skatteinnkreving. I dag opplever vi, gjennom prosesser som Panama Papers, at staten ikke kan det lenger.
Hva ville det bety for det kulturelle mangfoldet i Europa dersom nasjonene ble avskaffet?
Det høres dramatisk ut å avskaffe nasjonene, og borgerne blir redde for at det dreier seg om en enhetlig europeisk sentralstat. Vi genererer ikke vår kultur og identitet fra nasjonalstaten, men først og fremst fra byen og regionen vår. Jeg kommer fra Düsseldorf i Rhinland – det er mitt hjemsted. Som den østerrikske forfatteren Robert Menasse sier: ‘Regioner er hjemsteder, nasjoner er fiksjoner.’
Hvordan kan et mangfoldig Europa forenes politisk under ett tak?
Hvordan det vil skje, kan jeg ikke si, for jeg har skrevet en utopi. Jeg lar den ikke begynne før i 2045, slik at vi fremdeles har tid til å tenke over det. Vi kommer selvfølgelig ikke til å grunnlegge den europeiske republikken ved det europeiske rådsbordet med underskrift av Merkel og Hollande. Vi befinner oss i en brytningstid der ting endrer seg svært mye. Hva skjer hvis historien åpner en liten dør og vi på nytt blir konfrontert med rekonstruksjonen av dette kontinentet? Jeg har laget et forslag til det.
Hva ville din visjon for Europa, som er en svært inkluderende og egalitær visjon, bety for flyktningpolitikken?
Hvis Europa, basert på prinsippet om generell politisk likestilling, blir til én republikk, da er det egentlige målet å åpne verden. Europa er ideen om den kontinuerlige søken etter identitet og grenseløshet. Europa er ingen rigid politisk enhet, alle kan være en del av det. Vi ville sett på oss selv som verdensborgere uavhengig av nasjoner og dermed tatt hensyn til første ledd i menneskerettighetene: alle mennesker i verden er like. Det er klart det ikke er mulig å oppnå dette og at det må forbli en utopi, likevel ønsker jeg at vi som europeere tar det første skrittet.
Definisjonen «flyktning» vil altså ikke lenger finnes i din republikk?
Hvor vil noen flykte fra da? Alle europeere kommer jo fra Afrika, for 5000 år siden flyktet vi fra neolitikum. Det er jo et paradigme å si at de er flyktninger og vi er her, som om jorda tilhørte oss. Den logiske bristen i dagens system er at vi ikke kan være borgere uten stater fordi det er de som gir oss borgerrettigheter. Menneskerettighetene hører med til borgerrettighetene.
I boken din beskriver du EU som valutaunion, ikke som fredsprosjekt. Bør EU gi tilbake Nobels fredspris til den norske komiteen?
Jeg syntes det var bra at EU fikk Nobels fredspris, siden det er et fredsprosjekt. EU har bevart fred på det europeiske kontinentet i 60 år. Prisen anses som en utfordring for EU til å nærme seg sitt ideal igjen. Vi kan ikke bevare freden, inkludert den sosiale og demokratiske freden, når vi styres av en valuta som ikke er demokratisk. Euroen må innlemmes i transnasjonale, parlamentariske strukturer.
Den norske befolkningen har alltid stemt nei til EU-medlemskap med knapt flertall. Hvilken rolle ville det demokratiske Norge spille i din europeiske republikk?
Man vil helst ikke tiltre EUs konstitusjon. I dag stemmer tydeligvis 80 prosent av nordmennene nei til EU. Nordmennene kan riktignok hvile på gassreservene sine, men for dem gjelder også at ingen klarer noe alene. Dekonstruerer man det nasjonale i Europa, kan man anta at nordmennene ville ønske å bli en del av det. På gamle kart over Europa blir kontinentet alltid framstilt som en dronning. Alle nasjoner og folkeslag har sin plass under kjolen hennes.
