Live-streaming Digitales Konzert, virtuelle Aura?

Das Gürzenich-Orchester Köln, geleitet von François-Xavier Roth, gehört zu den Pionieren des Live-Streamings
Foto ⓒ Matthias Baus

Sir Simon Rattle svinger dirigentstokken, kameraet tar opp og hele verden kan følge med. Live-streaming øker mulighetene til å formidle musikk på nye måter. En gyllen sjanse for orkestre så vel som enkeltkunstnere.

Musikk er performativ kunst. Konserter utfolder sin opplevelsesrike aura i fremstillingens flyktige øyeblikk, hvis forvandling Walter Benjamin reflekterte over i Kunstverket i reproduksjonsalderen som kom ut i 1935. Omkring åtti år og en medierevolusjon senere opplever musikkfremføring med digitalt fortegn en ny forvandling: Live-streaming befrir musikken fra konsertsalene og formidler den i sanntid til alle enheter med Internett-tilgang, men transporterer den digitalt overførte fremføringen også auraen?

Ut av salene

Historien om når musikken frigjorde seg fra konsertsalene begynner på slutten av 1900-tallet. Fonografen benyttet lagrings- og overføringsteknikk til å sette sammen klang i et apparat, mens telegrafi og telefoni gjorde det mulig med trådløs overføring av musikk, om enn forstyrret av knitring som det var alle lydteknikeres mål å fjerne. Enda lengre gikk den elektroniske musikkens pionerer som Karlheinz Stockhausen som frarøvet musikken alle konkrete referanser og med det dens auratiske innhold. Samtidig kom fremveksten av massemedier, radio og fjernsyn, som gjorde live overføring av konserthendelser populær på bred front.
 
Siden de ble etablert har de offentlige kringkastingsstasjonene overført konserter og gjort dem tilgjengelig for det brede publikum gjennom hjemlige radioapparater. Man kjente til auraen som oppstår når utøver og publikum møtes og slik etterstrebet konsertarrangører og operahus å generere offentlige events gjennom live overføring av store arrangementer – til stor skepsis fra musikkjennerne som var interessert i klangopplevelser med minst mulig forstyrrelser og best mulig akustiske betingelser.  

En vakker, ny verden av lytteopplevelser

Digitalisering har i stor grad raffinert den tekniske produksjonen, lagringen og gjengivelsen av lyd og renset den for støy. Likevel lever troen på live-overføringens aura videre, ikke bare hos konservative musikkjennere, men også hos de som støtter den digitale lydkulturen. Under stikkordet live-streaming imøteser gamle og nye størrelser i musikkindustrien høykvalitets sanntidsoverføring av musikk. «Live-streamen med hendelser som blir overført i sanntid, ligner på konserten siden den er knyttet til nåtid og har begynnelse og slutt», sier digital journalist Johannes Boie og presiserer: «Men det er et selvstendig medium.» Den nye lyttevirkelighetens aktører, fra sosiale medier via startups til de store musikkinstitusjonene sikrer seg nå parseller i de ubegrensede lyttemulighetenes virtuelle landskap for å kunne overføre live-arrangementers aura via stream i den digitale tidsalderen.
 
I det virtuelle rommet tilbyr startups som maxdome, Concert Vault, Skyroomlive, electrosound.tv, Livestream og 55artsclub delvis kostnadsfrie opptak av konserter. Riktignok må man regne med å betale hvis man vil nyte sanntidsoverføringer. Derimot benytter tilbud som «dooop» seg av internetts muligheter til nettverkskoblinger. Her kan musikere markedsføre private konserter som live-stream gjennom selvpublisering, uavhengig av forlag og plateselskaper. Men diametralt til fremskrittene på akustikkens område truer de allmenne lyttevanene med å forvandle dette til et sidespor i kulturen. Til tross for den aller beste teknikken blir musikk i stadig økende grad lyttet til via dårlige høyttalere på bærbare enheter. I forbindelse med digitale lydfilers manipulerbarhet, om de så overføres live eller avspilles i opptak, settes verdsettingen av musikere på spill – og dermed også selve lyttekulturen.

Klassisk musikk som stream

Frederik Hansen, musikkritiker i Berlin, oppsummerer den raske utviklingen slik: «I den digitale tidsalderen blir musikken, den flyktigste av alle kunstformer, tilgjengelig som aldri før, som pålitelig konservert live-hendelse, tilgjengelig overalt og til enhver tid til en lav pris». Som en motvekt til det har også den musikalske høykulturen noe forsinket trådt inn på det digitale feltet. Med initiativet Go Plus tilbyr Gürzenich-orkestret i Köln live-stream av fem konserter per sesong «uten inngangsbilletter». Berliner Philharmoniker satser også på verdensklasse når det gjelder sanntidsoverføring. «Her spiller vi kun for deg» lyder orkesterets reklame for sin Digital Concert Hall og regner opp mangfoldet av mottaksmuligheter for det private gjestespillet: «På fjernsyn, pc, nettbrett eller smartphone.» Orkesteret etterstreber en «high-resolution audio platform» med tanke på overføring i studiokvalitet hvor ingenting går tapt, og skaper spenning gjennom et rødt ur som viser nedtelling til neste live-event, som for eksempel Györgi Ligetis Grand Macabre.
 
Mulighetene for live-streaming i høy kvalitet viser seg her. Det åpner opp for nye lytterskarer i nettets vidstrakte rom, setter spredte miljøer som samtidsmusikkens liebhabere i forbindelse med hverandre og genererer nye muligheter for monetarisering for bransjen. For en årlig sum kan man for eksempel på nært hold bivåne store konserthendelser. Men kan eteren formidle den særpregede auraen? Og står ikke tilgjengeligheten i veien for eksklusivitetens glans? Ikke så lenge live-streamen forstås som en ny aktør på de musikalske medienes felt, som ikke truer live-opplevelsen, men beriker hverdagen. For selv med en perfekt lydgjengivelse kan den digitale lydoverføringens virtuelle aura ikke erstatte konsertsalens flersanselige erfaringer og den performative interaksjonen mellom scene og publikumsrom. Forstår man imidlertid streams som appetittvekkere for den ekte varen eller som mulighet for høykvalitetstilbud i kultursvake områder, så ser man at de representerer perspektiver uavhengig av gjeldende strukturer.