Sosiale roboter Menings-robotenes makt

Bots können Wahlkampf-Slogans verbreiten.
Foto (Ausschnitt): © fotohansel - Fotolia.com

De kan videreformidle nyheter, interagere med brukere og til og med skrive tekster. Er programmerte brukerprofiler på sosiale medier også i stand til å øve innflytelse på politiske beslutningsprosesser?

Et parti ønsker å mobilisere velgere. Til det bruker det sosiale medier som Twitter og Facebook som mange mennesker benytter som nyhetskilder. For å være mest mulig present på disse blir såkalte social bots sluset inn, programvare som simulerer menneskelig adferd. Disse robotene sørger for å spre partiets valgkampslagord til millioner og tilfører dermed partiet så stor medial tyngde at potensielle velgere faktisk kan la seg påvirke av det.
 
Dette foruroligende scenarioet er til dels realitet allerede i dag. Sosiale roboter ble for eksempel satt inn i valgkampen i USA. Forskningsprosjektet Political Bots ved universitetet i Oxford dokumenterte at en tredjedel av alle tweets som var pro-Trump og en femtedel av tweets som var pro-Clinton etter den første TV-duellen mellom de amerikanske presidentkandidatene stammet fra slike programmerte meningsmaskiner. Også i brexit-debatten i Storbritannia og i sammenheng med Ukraina-konflikten ble programvareroboter satt inn, påvist av blant andre Simon Hegelich, professor i digitale datastudier ved det tekniske universitetet i München.

Politikerne er bekymret

Rent teknisk spenner ferdighetene til robotene fra utsendelse av prefabrikerte nyhetssaker til produksjon av egne tekster og interaksjon med «ekte» brukere. For det meste blir de brukt for bestemte formål, for eksempel presse, markedsføring og i økende grad også for politisk propaganda. Men hvilken makt har egentlig de sosiale robotene? Det er fortsatt vanskelig å vurdere. Hovedrisikoen er ifølge Simon Hegelich innflytelsen de øver på trender i sosiale medier. Alene gjennom mengden av nyhetssaker som sendes ut av tusener av programvareroboter, som oftest organisert i nettverk, vil bestemte temaer kunne bli satt på dagsorden. Teoretisk er denne såkalte roboteffekten veldig stor. Teoretisk ja, men empirisk er det svært vanskelig å etterprøve slike effekter, medgir Hegelich i et notat med teser publisert av Konrad-Adenauer-Stiftung i september 2016.

I tyske politiske organisasjoner og mediebedrifter tar man de sosiale robotenes potensielle innflytelse på stort alvor. 24. september 2017 er det parlamentsvalg i Tyskland. I forbindelse med valgkampen til det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) som er preget av provokasjon og forenkling, er mange politikere bekymret for at sosiale roboter vil kunne forsterke denne typen valgkampstrategi. Generelt har roboter potensiale til å påvirke utfallet av politiske beslutningsprosesser, i ekstreme tilfeller kan de til og med rokke ved tilliten til demokratiet, hevdes det i et notat av teser publisert av den tyske forbundsdagens byrå for Technikfolgen-Abschätzung (TAB).

Roboter i valgkampen

Bruk av sosiale roboter er ikke forbudt i Tyskland. For tiden diskuterer man kun registreringsplikt. Men samtlige partier, også AfD, har av etiske grunner gått ut mot bruk av slik programvare i valgkampen. Også forbundsinnenriksminister Thomas de Maizière har allerede ytret seg om temaet: «Jeg vil gå inn for at alle partier i Tyskland som deltar i det kommende forbundsdagsvalget, erklærer offentlig at de ikke medvirker i denne typen aksjoner», sa han under en pressekonferanse om temaet cybersikkerhet i november 2016.

Sosiale roboter kan likevel spille en betydelig rolle under den tyske valgkampen. Ifølge offentliggjøringer i Frankfurter Allgemeine Zeitung i februar 2017 finnes det allerede robotnettverk som sprer høyrepopulistisk innhold på Twitter og Facebook. Dette betyr imidlertid ikke at for eksempel AfD som parti selv står bak driften av disse nettverkene, men det er klart at de profiterer på dem. For å bringe på det rene hvordan fenomenet sosiale roboter blir vurdert av eksperter inviterte den tyske forbundsdagen til en fagsamtale i januar 2017. Interessant nok ga de fleste av de inviterte ekspertene signal om at faren er over. Linus Neumann, medlem i hackerforeningen Chaos Computer Club, ga ifølge portalen Netzpolitik.org til og med uttrykk for at han ikke forstår den store politiske og mediale oppmerksomheten for sosial roboter. Han mener at det ikke er programvarerobotene som er problemet men befolkningens tap av tillit til politikk og medier. Riktignok kan roboter forsterke fremmedfiendtlige tendenser, men det kan man se bort fra på grunn av at så få bruker Twitter i Tyskland. Valgmanipulasjon frykter han ikke.

Optimering etter antall klikk

Et annet aspekt som har spilt en viss rolle i den tyske diskusjonen av sosiale roboter, er de tekniske mekanismene som ligger til grunn for de store plattformene i sosiale medier. Flere og flere mennesker bruker Facebook som nyhetskilde. Der spiller journalistisk seriøsitet i innholdet som presenteres en underordnet rolle – hovedkriteriet på relevans er antall klikk. At en slik konstellasjon kan begunstige manipulative tendenser, har i mellomtiden også Facebook innrømmet og har initiert samarbeid med tyske mediebedrifter. Facebook skal støtte disse med å spore opp åpenbare falske nyheter, såkalte fake news – spesielt denne typen innhold blir gjerne spredt ved hjelp av sosiale roboter.