5 pluss 1
"Jeg er veldig troende"

Nora Gomringer
Foto: ©Judith Kinitz

"Jeg kan ikke gjøre annet enn å utnytte de mange invitasjonene og alle timene og dagene på reise til skriving. Ikke alt som jeg ser og opplever griper direkte eller umiddelbart inn i det jeg skriver, men mye av det gjenspeiler seg i det etter en tid", sier Nora Gomringer, poet.

1. Du reiste tidlig ut i den store vide verden. Blant annet gikk du på videregående skole i Pennsylvania og var praktikant i New York og Los Angeles. Også nå for tiden er du mye på reise. Bruker du reisingen som inspirasjonskilde?
 
Jeg kan ikke gjøre annet enn å utnytte de mange invitasjonene og alle timene og dagene på reise til skriving. Ikke alt som jeg ser og opplever griper direkte eller umiddelbart inn i det jeg skriver, men mye av det gjenspeiler seg i det etter en tid. Til tider må jeg reise så mye og livet blir så ustadig at jeg ikke klarer å arbeide og bare noterer og tar imot, helt enkelt bare tar imot. Det tar da en stund før stoffet finner en fastere form med tiden. Derfor utfører jeg gjerne oppdragsarbeid. For øyeblikket to operalibrettoer, et hørespill om japanske ånder, en nyfortelling av Nibelungensagaen og flere korte artikler. Snart også et professorat i poetikk. Mye arbeid.
 
2. Du stammer fra et litteraturbegeistret hjem: din mor er germanist og din far er kjent forfatter. Var det alltid klart for deg at du ville bli lyriker?
 
Nei. Det var først da jeg var seksten og så Jane Campions film «An Angel at my Table» (om livet til forfatteren Janet Frame) som fant sterk gjenklang i meg med sine utsagn og sin kraft, at jeg fikk mot til å vurdere det for alvor. Det var klart for meg at jeg også skulle ha en «ordentlig» jobb for å holde skrivingen helt «ren» slik at den ikke ble underlagt økonomisk tvang. Å fortelle det til mine to tungvekts litteraturforeldre var som å komme ut av skapet. Men – som det ofte er med to travle, humoristiske og selvopptatte foreldre – for dem var det ikke så ille. Bare gjør det, sa de. Og siden har jeg gjort det. Mine syv brødre har alle valgt mer solide yrker.
 
3. I prosjektene dine arbeider du ofte med kunstnere fra forskjellige sjangre, for eksempel med jazzmusikeren Philipp Scholz eller et symfoniorkester fra Bamberg. Hvilken type kunstnere kunne du tenke deg å starte nye prosjekter med i framtiden?
 
Hm. Et teater som ba meg om å bearbeide et utvalg av korte tekster eller en lang tekst av meg til en forestilling ville vært en drøm for meg. Eller en danseforestilling som kretser omkring skriving – der har jeg en idé... Et par filmprosjekter er allerede under utvikling. Å jobbe videre med fjernsyn vil jeg også gjerne gjøre og planlegge mine visekvelder. Det hadde også vært en stor ære å kunne turnere litt med en tekst og et orkesterprogram. Det fungerte svært godt i Leipzig med Landesjugendorchester Sachsen. Det gjorde vanvittig sterkt inntrykk.
 
4. Har du også planer om å skrive en roman?
 
Ja, det har jeg. Men mer enn det kan jeg ikke si. Jeg har allerede skrevet og publisert mange noveller, men roman er nytt territorium. Det må få lov til å vokse langsomt.
 
5. Hvor samfunnsengasjert skal litteraturen egentlig være, eller for å spørre på en annen måte: er det viktig å skrive politisk nå for tiden?
 
Det interessante er at for oss europeere endrer verden seg så voldsomt at vi automatisk er en del av den politiske prosessen som samtidsforfattere midt i «ideen om Europa», særlig på grunn av sosiale medier og at alt på en eller annen måte kanaliseres inn i den store informasjonsstrømmen. Vi blir veldig eksponert. Det resulterer i en politisering av poesi som posisjon (på det fysiske og virtuelle kartet). Du vet, jeg er veldig troende og skriver mye om mitt forhold til Bibelen og nestekjærlighetsbudet. Jeg tror ikke at folk umiddelbart klarer å lese det ut av tekstene mine. Men de som har et sanseapparat for dette merker at jeg har en egen «følsomhet» og humor – jeg tenker at det ene ikke kan eksistere uten det andre for at man ikke skal bli gal. Jeg tenker at vi i dag som sjelden før må skrive politisk OG religiøst.
 
+1
Hvilket annet yrke hadde du gjerne valgt om du ikke hadde blitt lyriker?

 
Et annet kunstnerisk yrke: koreograf eller kokk.
Ellers gjerne lege, med hovedfokus på seksualitet.