Studie «Generation What?» «Tap av tillit betyr ikke resignasjon.»

En aktuell studie viser at europeere har liten tillit til politikk og medier. Men det betyr ikke at engasjementet er mindre, sier prosjektleder Maximilian von Schwartz fra meningsmålingsinstituttet Sinus.
 

Maximilian von Schwartz, «Generation What?» er den hittil største studien av en hel generasjon av unge mennesker i alderen 18 til 34 år fra hele Europa. Den har nådd ut til omkring en million unge mennesker fra 35 land og har blant annet kartlagt synspunkter på politikk og medier. Det er et imponerende tall for en vitenskapelig studie, er det ikke?
 
Absolutt! Man må riktignok legge til at Generation What? ikke er en ren vitenskapelig studie. Formålet og metodikken er annerledes, for det handlet også om å nå et størst mulig antall unge mennesker med et usedvanlig stort utvalg av spørsmål. Man kan i grunnen si at Generation What? ikke er en studie, men et multimediaprosjekt.
 
Hva har det å si for fortolkningen av resultatene?

 
I alle fall ikke at man derfor ikke skal ta dem på alvor. På enkelte områder er kanskje resultatene mindre treffsikre enn i andre studier, men vi er overbevist om at studien gjennomgående er representativ for bestemte grunnholdninger.
 
Hva kan vi altså si om tilliten til politiske institusjoner hos europeere i alderen 18 til 34 år?
 
Tilliten er foruroligende liten. Vi ser at 82 prosent av unge europeere ikke har tillit. 45% av denne gruppen oppga til og med at de «overhodet ikke» har tillit til politiske institusjoner.
 
Hvorfor er det slik?
 
Studien slår fast at unge voksne delvis er veldig misfornøyd med det politiske systemet. 84% er av den oppfatning at de sosiale ulikhetene øker. 90% sier at penger spiller en for stor rolle i vårt samfunn. Forøvrig er majoriteten av den oppfatning at politikere ikke klarer å hanskes med viktige problemer.

Max von Schwartz Max von Schwartz | Foto (Ausschnitt): © Sinus Institut
Maximilian von Schwartz ǀ Foto (utsnitt): Sinus Institut
 
Kan du nevne eksempler?
 
For eksempel klimaproblemet og korrupsjon. Interessant nok lar landene hvor vi spurte om tilliten til politikere seg rangere på omtrent akkurat samme måte som i korrupsjonsindeksen til Transparency International. Vi så at i Sveits, Tyskland og Nederland, altså land som ligger lavt på korrupsjonsindeksen, er tilliten til politiske institusjoner på det høyeste. Omvendt har unge mennesker i land med høy arbeidsledighet minst grad av tillit til politikere.

Engasjementet forsvinner ikke 

Hvordan kan man forklare at 23% av tyskerne til tross for gode rammevilkår oppgir at de ikke har tillit til politikere?
 
En årsak kan være de sosiale forskjellene som tross alt finnes i Tyskland og som er betinget av en veldig liten sosial mobilitet. Unge tyskere fra de lavere samfunnslagene opplever å ha forholdsmessig små sjanser til å klatre sosialt og ser generelt mindre optimistisk på fremtiden enn dem som tilhører høyere samfunnslag. I tillegg er det slik at mange unge mennesker oppfatter at politiske prosesser er iscenesatt og skjer fjernt fra den virkeligheten de lever i. Dette resulterer i en distanse til egen hverdag som gjør det vanskelig å vinne tillit.
 
 
 
Dere stilte også spørsmål om politisk engasjement og fant ut noe interessant om det?
 
Det er riktig. Man kunne lett dra den konklusjonen at tap av tillit til politikere automatisk fører til mindre engasjement. Men det var ikke det vi fant ut. Til tross for den store mistilliten oppga 15% at de har vært engasjert i en politisk organisasjon. 30 prosent svarte at dette var noe de kunne forestille seg. En generell frustrasjon fører åpenbart ikke til resignasjon.
 
Hva kan man si om unge europeeres forhold til mediene?
 
På spørsmål om de har mye tillit eller noe tillit til mediene svarer faktisk kun 2 prosent ja, mens 39% svarer at de overhodet ikke har tillit. Men her må man huske på at begrepet medier ikke ble videre differensiert. Man må gå ut ifra at allmennkringkasterne trolig hadde scoret bedre på tillit om vi hadde spurt spesifikt om det. I Tyskland er verdiene ikke så lave som for de politiske institusjonene. Her oppgir «bare» 22 prosent at de overhodet ikke har tillit til mediene.

Lite mottakelig for populisme 

Berettiger disse tallene at man kan snakke om en tillitskrise?
 
Jeg synes at man skal ta dem på alvor, men heller ikke overdramatisere. En nærliggende forklaring på unge menneskers relativt høye skepsis mot medieinnhold kan rett og slett være at de benytter seg av et mye større mangfold av forskjellige informasjonskilder hvis pålitelighet i enkelte tilfeller kan betviles. Slikt sett kan en viss sunn skepsis til og med være på sin plass. Her ser vi et eksempel på at den unge generasjonen generelt er forsiktig med å dele ut tillit.
 
 
Hva er etter ditt syn effekten av denne mangelen på tillit når det gjelder demokratiets mekanismer?
 
På den ene siden er det helt klart en fare for at mangelen på tillitt utnyttes for populistiske formål. Samtidig ser vi at unge mennesker ikke er særlig mottakelige for populistiske strømninger. For eksempel ble studenter spurt om tyske statsborgere burde forfordeles på det tyske arbeidsmarkedet i krisetider. Over 75% svarte nei. Dessuten uttalte over 90% seg generelt positivt om solidaritet. Mangel på tillit til politikere synes ikke automatisk å føre til nasjonalistiske tendenser.