Hvordan klarte befolkningen og kommunen å forvandle et tidligere industritettsted og en upopulær gjennomfartsåre til en grønn, levende og framtidsrettet by?
I dag presenterer byen seg med en helt ny selvbevissthet. En elegant fotgjengerbru strekker seg over Drammenselva og forbinder de to sentrale bydelene med hverandre, mødre med barnevogner flanerer langs den velpleide elvebreddepromenaden og fiskere drar i land sprellende laks fra elven som nå er ren igjen. På sørsiden av elven hersker det et yrende studentliv på området til en nedlagt papirfabrikk. I løpet av mindre enn tretti år har Drammen gjennomgått en omfattende transformasjon som er blitt belønnet med utallige priser og utmerkelser. Hva er hemmeligheten bak denne suksessen?
Drømmen om Drammen
På slutten av 80-tallet så en ny byplanleggingssjef ikke bare utallige utfordringer og problemer, men også byens kvaliteter. Han inngikk samarbeid med engasjerte innbyggere og forretningsfolk, og i fellesskap utviklet de en visjon for framtidens Drammen. Byplanleggere og politikere dro på studieturer, blant annet til Kassel og Glasgow, for å lære av hva andre europeiske byer hadde gjort for å løse sammenlignbare problemer. Fra begynnelsen av ble også innbyggere og presse aktivt involvert i omdannelsen av byen. En idédugnad under mottoet «Drømmen om Drammen» staket ut kursen for den videre utviklingen av byen: En moderne by som både tar hensyn til sin forhistorie og framtidens behov gjennom bevaring og omskaping av nedlagte industrianlegg.
På samme tid søkte den regionale høgskolen etter arealer for utvidelse og Drammen etter unge, velutdannede innbyggere. For begge parter åpnet det seg nye perspektiver gjennom samarbeid, som ga forhåpninger.
I de påfølgende årene ble først gjennomgangstrafikken, som fram til da hadde delt byen i to, lagt i tunnel under byen, elven ble renset og elvebreddene ble forvandlet til grønne rekreasjonssoner.
Foto: © Drammen Kommune
I dag holdes biltrafikk så langt som mulig borte fra byen og et godt utbygd fotgjenger- og sykkelveinett danner grønne og sikre korridorer som forbinder de ulike bydelene med hverandre. Den nennsomme fortettingen av sentrale bykvartaler og gode bussforbindelser bidrar til å redusere trafikkbelastningen. I 2016 ble Norges første sykkelhotell og et utleiested for el-sykler åpnet, som står til rådighet for byens innbyggere og besøkende.
Hvor annerledes så ikke Drammen ut bare for få år siden
«Heller en dram i timen enn en time i Drammen!» var en gang holdningen til mange av de gjennomreisende som kun opplevde byen som et evig overbelastet trafikknutepunkt på veien fra Oslo til sør- og vestlandet. Og også drammensernes syn på egen by var ikke mindre pessimistisk.
Gamle fabrikker med nytt liv
En gang var det langt bedre tider for den stolte bebyggelsen på begge sider av Drammenselva. Omgitt av skogrike områder og med direkte tilgang til havet var Drammen på begynnelsen av 1900-tallet et attraktivt tilholdssted for treforedlingsindustrien. Togforbindelsen til Oslo brakte med seg anseelse og rikdom.
Men etter andre verdenskrig begynte de første bedriftene å flytte fra byen.
Gjennom en biltrafikkvennlig utbygging av byen forsøkte man å motvirke denne tendensen med det resultat at bilkøer, støy og eksosbelastning forverret livskvaliteten til innbyggerne stadig mer. I tillegg minnet Drammenselva mer og mer om en illeluktende kloakk etter at avfall fra industrien gjennom flere årtier ble ledet ufiltrert ut i elva. Problemene syntes å ha tatt overhånd – de som kunne flyttet vekk fra byen.
Den innbyggerorienterte utviklingen av Drammen tar ingen ende: Med kunnskapsparken Papirbredden på området til den tidligere papirfabrikken Union tar en ny vital bydel nå form med boliger, universitetsdrift, innovasjonssmie og utallige offentlige institusjoner. Ett av de første kontorbyggene i Norge som er bygd etter passivhusstandarden tiltrekker seg nå bred offentlig interesse og anseelse som pilotprosjekt for miljøprogrammet FutureBuilt.
Universitetsbiblioteket, som ikke bare står til rådighet for studenter, men også offentligheten forøvrig, er også en suksessfaktor for den nye bydelen og gjør den til en møteplass for alle innbyggere. Glassfasaden ut mot elvebredden er blitt til et symbol på åpenhet og transparens som har preget forvandlingen av byen gjennom de senere tretti år.
Drammenserne feirer sin nye livsglede med den årlige Elvefestivalen som finner sted hver sommer, en av mange nye festivaler i byen.
