Intervju 5 pluss 1 For en ekte europeisk offentlighet

Andre Wilkens
Foto: ©Gerlind Klemens

Andre Wilkens er forfatter av boken «Der diskrete Charme der Bürokratie – Gute Nachrichten aus Europa» som tar til orde for et åpent, demokratisk og tolerant Europa.

 I boken din skriver du om en for deg legendarisk biltur i 1991, like etter Murens fall, med Ladaen fra Øst-Berlin til Brüssel, på vei til en praksisplass i Europakommisjonen. Hva var det som gjorde at din følelse av å være en lidenskapelig europeer utviklet seg videre etter dette?
 
Sett fra den andre siden av Berlinmuren var nesten alt ved Europa fantastisk kult, inkludert det vakre blå flagget med de gylne stjernene, ikke alltid bare disse nasjonale stripene i ymse farger.  Etterpå studerte jeg Europa i London og forelsket meg i en glødende engasjert britisk europeer. Jeg bodde i Italia og ble kjent med de vakreste sidene av Europa. I Genève forsto jeg at Europa måtte ha mer tålmodighet med seg selv, Sveits trengte flere århundre på å samle seg til en forbundsstat. Og i Brüssel gikk det opp for meg at Europa skylder byråkratiets diskret sjarm en stor takk. Det var ikke alltid problemfritt mellom meg og Europa, men i det store og hele var det i grunnen fantastisk.
 
Hva sier du til land som er fornøyde utenfor EU, som Norge og Sveits? Ville det ikke være risikabelt for et stabilt og velstående land å bli medlem av en politisk union der stadig flere populistiske regjeringer kommer til makten?
 
Ikke alle land trenger EU for å være fornøyde. Noen land er ganske happy i et slags åpent ekteskap, med nesten alle fordelene bortsett fra ekteskapskontrakten. Som Sveits og Norge. Men de fleste europeiske land har fått det bedre etter opprettelsen av EU. Før var krig en europeisk sport, nå har vi levd sammen i fred utenkelig lenge. EU har sivilisert Europa, og det har europeerne dratt nytte av, enten de er i EU eller lever i et åpent ekteskap med henne. Og hvis man rister av seg de nevnte populistene, er det sikkert bedre å være bundet til Europa enn å være en fri radikaler uten bånd.
 
Boken din har en lettbent og anekdotisk stil, og det er også artig at det til hvert kapittel finnes en passende sang som har en personlig betydning for deg. Etter hvilke kriterier valgte du ut disse sangene?
 

I begynnelsen var det ubevisst, for når jeg skriver, dukker det ofte opp sanger eller filmer i hodet som har noe med tiden eller stedet til det jeg skriver om å gjøre. Men av og til er det en sangtittel som utkrystalliserer et tema. Slik oppsto det nesten automatisk en ganske bredspektret spilleliste som spenner fra punk til slager, fra jazz til hymne.
 
Du har utviklet visjoner for Europa. Hvilken visjon er spesielt viktig for deg?
 
En ekte europeisk offentlighet som knytter mennesker sammen og bryter opp nasjonale filterbobler, er spesielt viktig for meg. For uten den er vi fanget i vår nasjonale tenkning og kan ikke se den europeiske skogen for bare nasjonale trær. For å oppnå dette tror jeg Europa må investere storstilt i europeiske medier med utopisk oversettelsesteknologi. Det er på tide med et europeisk BBC, en europeisk Le Monde og en europeisk Facebook, alle selvfølgelig mye bedre enn de som nevnes her. For nesten 50 år siden viste Europa med Airbus hvordan man gjennomfører utopier med industripolitikk. Let’s do it again. En fungerende europeisk offentlighet er i tider med digital valgmanipulering og fake news minst like viktig som en europeisk flyprodusent var den gang, sannsynligvis veldig mye viktigere.
 
Hvilken politisk agenda tror du er best egnet til å innlede en helomvending mot misnøyen i Europa, med andre ord: Hva må gjøres snarest mulig?
 
Vi må snarest mulig redusere de økende forskjellene i Europa, geografisk og sosialt. Det er jo galskap hvordan også Europas makt og rikdom i stadig større grad konsentreres i hendene på de øvre 10 %. Det opprører med rette de andre 90 %, og mange blir da lurt av de enkle slagordene til de nynasjonale populistene. Derfor burde målet vårt være å garantere alle europeere en borgerlønn som gjør at de kan ha et godt og meningsfylt liv. Vi kan finansiere det via et digitalt utbytte og en rettferdig omfordeling etter skandinavisk forbilde. Når borgerne ser konkrete eksempler på at Europa tar seg av deres interesser, vil misnøyen i Europa få stadig vanskeligere kår.
 
+1: Pluss 1: Hvilket yrke ville du valgt hvis du kunne starte karrieren på nytt?
 
Jeg ville sannsynligvis blitt arkitekt. Det er en kreativ jobb og likevel praktisk. Det kommer noe konkret ut av det. Man kan bo i resultatet av sitt arbeid, jobbe, henge opp kunst, sette opp teaterstykker, svømme, handle, samle på bøker, holde kongresser, drikke kaffe. Man kan se og ta på bygninger, ideelt sett i generasjoner, av og til i flere århundre eller lenger. Man kan bygge historie. Og Europa er en verdensmester i arkitektur.