INNVIELSESFEST GOETHE-INSTITUT
ET KULTURELT FYRTÅRN

170 gjester var invitert til innvielsesfest hos Goethe-Institut Oslo den 10. januar. Ett av kveldens temaer var internasjonal kultur- og utdanningspolitikk.

Generalsekretær i Goethe-Institut Johannes Ebert, kulturminister Trine Skei Grandes representant Rebekka Borsch, medlemmer av Forbundsdagen Alois Karl og Thomas Erndl, arkitekt Bodil Reinhardsen, forfatter Erik Fosnes Hansen og mange flere hadde funnet veien til Goethe-Institut Oslos nye lokaler denne kvelden. Jazztonene fra den tysk-norske trioen Fly Magic sørget for det musikalske bakteppet. De nye lokalene ligger rett ved Akerselva, sentralt på Grünerløkka, og arkitekt Reinhardsen har i løpet av ombyggingen av de rundt 400 kvadratmeterne skapt et urbant kontormiljø med masse glass, eik, stål og romslige arbeidsøyer.

DET ÅPNE ROMMET SOM MØTEPLASS

– Nye Goethe-Institut skal være et åpent rom der mennesker møtes, lærer, leser, deltar på arrangementer og engasjerer seg i diskusjoner, fremhevet Johannes Ebert i sin åpningstale. – Det er så mange spørsmål et land ikke lenger makter å finne svarene på alene. Vi trenger møteplasser der vi kan drøfte dem med hverandre.

Ebert takket Goethe-Instituts norske partnere spesielt, både institusjoner, festivaler og museer, som skal ha sin del av æren for at Goethe-Institut lykkes med sitt internasjonale kulturarbeid. Medlem av Forbundsdagen Alois Karl pekte også på det økonomiske aspektet av kulturarbeidet.

– Ingenting er mulig uten økonomiske midler, påpekte han. – Vi forsøker å investere dem godt og riktig. Det er her kulturpolitikken kommer inn i bildet.

Nye Goethe-Institut Oslo skal være et åpent rom, fremhevet generalsekretær Johannes Ebert i sin åpningstale. | Foto: ©Jan Khür

BROBYGGING

Instituttleder Martin Bach og hele teamet ved Goethe-Institut Oslo var strålende fornøyd med innflyttingen.

– Å bygge broer til våre nye omgivelser og naboer er en utfordring vi gleder oss til å ta fatt på, sa Bach. – Vi skal ikke bare være en filial for tysk kultur og tysk språk, men også representere nettverket av de rundt 150 instituttene vi samarbeider med. 

Instituttleder Martin Bach gleder seg til å bli kjent med Goethe-Institut Oslos nye naboer. | Foto: ©Jan Khür

TYSK-NORSKE RELASJONER

Forfatter Erle Marie Sørheim, som bor og arbeider i Berlin, var kveldens underholdende programleder. Også hun fremhevet dialogens betydning.

– Hvorfor er kultur- og utdanningspolitikk så viktig? Hva er du spesielt opptatt av på dette feltet? spurte hun medlem av Forbundsdagen Thomas Erndl.

– Det handler om å vekke nysgjerrighet, slik at nye relasjoner oppstår, forklarte Erndl. – Og dessuten om å formidle denne forståelsen til nye generasjoner utover våre egne landegrenser.

Til slutt spurte Sørheim den tyske ambassadøren i Oslo, Alfred Grannas, om hva det er som spesielt kjennetegner forholdet mellom Tyskland og Norge.

– Nå som verdensordenen står under press, har de to landene samme syn på alle disse tingene, de samme analysemetodene og tilnærmingene til hvordan problemene kan løses, sa ambassadøren. – I dette ligger et stort potensial for samarbeid.
 

Erle Marie Sørheim i dialog med medlemmer av Forbundsdagen Thomas Erndl og Alois Karl (t.v.) samt ambassadør Alfred Grannas (t.h.). | Foto: ©Jan Khür TYSK – «ET VIDUNDERLIG SPRÅK»

Erik Fosnes Hansen er en forfatter med høy anseelse både i Norge og Tyskland. En smittende munterhet la seg over hele lokalet da han fortale om vanskeligheter nordmenn støter på når de vil lære seg korrekt tysk.

– Hvorfor i all verden har dette språket dativ og akkusativ?

Først etter å ha flyttet til Tyskland klarte han å forsone seg med de grammatikalske fallgruvene.

– Da jeg kom til Tyskland som 19-åring, gikk det plutselig opp for meg at tysk sannelig er et vidunderlig språk. Fosnes Hansen avsluttet med et ønske om at Goethe-Institut Oslo fortsatt vil fungere som et kulturelt fyrtårn.

– Det trenger vi mer enn noensinne.

Im Mittelpunkt der Einweihungsfeier standen Begegnungen und Gespräche | Foto: Jan Khür