Interseksualitet
Kjønnsmangfold

I Tyskland kan man siden begynnelsen av 2019 velge en tredje kjønnskategori i personregisteret: «divers». Dette alternativet skal ta byrden fra foreldre som har fått barn med ubestemmelig kjønn, og som før måtte avgjøre om barnet skulle leve som kvinne eller mann. I tillegg skal det vise at normalitet kan se annerledes ut.

Om det så er i garderoben til treningsstudioet, på offentlige toaletter eller i badstuen – i mange hverdagslige situasjoner må man velge mellom de separate rommene for kvinner og menn. De fleste gjør seg ingen tanker om dette, men noen bringes i smertefull forlegenhet av dette tilsynelatende enkle valget.

Det finnes mennesker som ikke kan defineres som mann eller kvinne. Interseksualitet kan forekomme i mange variasjoner. For eksempel kan en person ha både testikler og eggstokkvev og produsere både kvinnelige og mannlige hormoner. I tillegg kan kombinasjonene av kromosomene som bestemmer kjønnet, XX hos kvinner og XY hos menn, være utformet forskjellig i det genetiske datasettet. Dessuten hender det at reseptorer ikke reagerer på utskilte kjønnshormoner, eller at kjønnsorganer ikke dannes fullstendig til tross for arvelige anlegg.

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange mennesker som er interseksuelle i Tyskland. Overslag gjort av selvhjelpsforeninger, som også den tyske regjeringen refererer til, ligger på rundt 160 000 personer. En lov som trådte i kraft i januar 2019, gir dem et nytt valgalternativ når kjønn skal angis i personregisteret. I tillegg til bokser for kvinne og mann finnes det nå en boks «divers». Hvorfor er det nødvendig?

INGEN TOM PLASS LENGER I FØDSELSATTESTEN

På grunn av den såkalte transseksuell-loven er det siden 1981 tillatt å endre kjønnskategorien som er oppført i personregisteret i Tyskland. Siden 2013 kan man dessuten velge å ikke spesifisere kjønn i fødselsattesten. Men høsten 2017 bestemte den føderale forfatningsdomstolen at de to tradisjonelle kjønnskategoriene diskriminerer personer som ikke kan identifisere seg som mann eller kvinne, og bryter med den generelle personretten. Dommerne mente at det ikke var en likeverdig løsning å la feltet stå tomt. Et annet, positivt alternativ måtte være tilgjengelig. På slutten av 2018 bestemte Forbundsdagen å innføre valgmuligheten «divers» i fødselsregisteret. I henhold til lovteksten er denne kategorien beregnet for «personer som på grunn av en variasjon i deres kjønnsutvikling hverken kan definere seg som kvinne eller mann». Dette gjelder ikke bare nyfødte, men også interseksuelle voksne som kan be om å få endret kjønn og fornavn i etterkant. Det må foreligge en legeattest for å kunne gjøre dette, i spesielle tilfeller er det tilstrekkelig med en beediget skriftlig erklæring. 

Den nye loven retter seg også mot foreldre. Når en baby blir født med interseksuelle kjennetegn, må foreldrene ta avgjørelser som kan få langsiktige konsekvenser for barnet. På 1970-tallet var det en utbredt medisinskfaglig oppfatning at kjønnskorrigerende operasjoner var tilrådelig for barn. Argumentet var at kosmetisk konstruksjon av entydig identifiserbare kjønnsorganer ville beskytte interseksuelle barn mot skam og ydmykelse. Som kjønnskorrigerende inngrep gjelder for eksempel plastisk konstruksjon av en kunstig vulva, amputasjon av klitoris eller fjerning av kjønnskjertlene, det vil si organer som produserer kjønnshormoner. På 2000-tallet begynte en nytenkning med en bevissthet om at seksualitet ikke bare er avhengig av kjønnsorganer. I 2007 tok Deutsche Gesellschaft für Kinder- und Jugendmedizin (det tyske selskap for barne- og ungdomsmedisin) avstand fra praktiseringen av kjønnskorrigerende operasjoner, og siden 2012 har Det tyske etikkrådet oppfordret til forsiktighet. FNs torturkomité krever til og med et fullstendig forbud mot kosmetiske kjønnsoperasjoner på barn fordi interseksuelle barn som regel er friske.

KAN EN OPERASJON GJØRE ET FRISKT BARN LYKKELIGERE?

Foreninger og selvhjelpsgrupper for interseksuelle som ble kjønnsoperert som barn, beskriver inngrepene som svært traumatiske. I mange tilfeller ble pasientene sterile, og de var nesten ikke i stand til å ha et sexliv. Foreningene krever at beslutningen om å velge et bestemt kjønn eller en operasjon, må overlates til den berørte selv. Likevel fortsetter mange leger å anbefale disse operasjonene. Antall utførte inngrep holder seg ganske konstant. Mer enn 2000 barn under ti år ble kjønnsoperert i Tyskland i 2016.
 
Malta er det eneste landet i Europa der kjønnskorrigerende operasjoner på barn er straffbart. Men Tysklands nye lovgivning er relativt progressiv: Bare i noen få land i verden er det mulig å angi en tredje kjønnskategori i fødselsregisteret: i Australia, New Zealand, Argentina, India, Pakistan, Bangladesh og Nepal. Lovgivningen er imidlertid bare begynnelsen: Det faktum at det nå finnes et tredje kjønn som er juridisk anerkjent, vil reise flere juridiske spørsmål – fra regler for idrettslag til kvinnekvoter. 

Det avgjørende er hva anerkjennelsen av «divers» betyr. Den nye loven er et byråkratisk forsøk på å øke bevisstheten om kjønnsmangfold. Den skal tydeliggjøre at det også er normalt å være annerledes.