Hurtigtilgang:

Gå direkte til innholdet (Alt 1) Gå direkte til hovednavigasjon

Residenzkette

The main format of this transdisciplinary cross-border project is a residency chain in the circumpolar north that took place in the year 2021. Overarching theme in all of this is the climate change, which is fundamentally challenging and changing the northern living conditions. In particular, issues of indigenous knowledge, ecology, climate justice and culture were the focus of the projects. Find here information about the residencies, the participants and some reports.

TRTBC© Goethe Institut Finnland

Videofilmer

Trotz der schwierigen Umstände in der Pandemie und den damit zusammenhängenden Einschränkungen des Reisens konnten die meisten der geplanten Besuche stattfinden. Es ist eine Reihe fantastischer Werke entstanden und der Austausch mit Kunstschaffenden in einem anderen Umfeld hat ihre künstlerische Arbeit gegenseitig bereichert. In Wort und Bild stellen Ihnen in dieser Reihe von Videos die Residentinnen selbst ihre Arbeit im Rahmen des Projektes vor.


Artikler

Sirkumpolare Perspektiver

Klimakrisen truer alle samfunn, spesielt de som bor i det sirkumpolare nord. Urfolks kunnskap blir i økende grad anerkjent i internasjonale diskurser, og den blir særlig betraktet som svaret på klimaendringenes utfordringer. "The Right To Be Cold"-programmet ser sammenhengen og samspillet mellom det faktum at det haster å løse klimakrisen, og relevansen av urfolks rettigheter og selvbestemmelse. Prosjektet er et utgangspunkt for kunnskapsutveksling og forbindelse mellom diskurser i nord og sør.

Eksisterende og nye residensprogrammer i Nunavik, Finland, Jakutia (Sakha), Norge og Sameland danner et nettverk for kunstnere og forskere som er tilknyttet prosjektet.

Residensnettverkets mål:

  • muliggjøre og utvikle en utveksling mellom de ulike residensprogrammene i det sirkumpolare nord.
  • utvikle en sirkulær utveksling mellom residensprogrammene, slik at gjesteforskere/-kunstnere får mulighet til å samhandle og utveksle teoretisk og praktisk kunnskap med andre gjesteforskere/-kunstnere og lokalsamfunn.
Gjesteforskerne/-kunstnerne kommer fra ulike fagområder og kunstneriske felt (kunst, forskning, litteratur, kuratering, fortellerkunst (storytelling), kunsthåndverk, film, arkitektur, vitenskap) og har enten urfolksrøtter eller mye kunnskap om og en sterk tilknytning til urfolkssamfunn i det sirkumpolare nord. Gjestene inviteres til å presentere arbeidet sitt for lokalsamfunnene.

Følgende residensprogrammer deltar i nettverket:


Die Residentinnen

Marie-Andrée Gill

Marie-Andrée Gill Marie-Andrée Gill | © Sophie Gagnon Bergeron Marie-Andrée Gill ist Pekuakamishkueu und sieht sich in erster Linie als Dichterin. Als Mutter, Freundin, Geliebte und Studentin beschäftigt sich ihre Forschung und kreative Arbeit mit transpersonaler und dekolonialer Liebe. Zwischen Kitsch und Existenzialismus handelt ihr Schreiben von Territorien und Innenleben und verbindet ihre Quebecer und Ilnu-Identitäten. Sie ist die Autorin von drei Büchern: Béante, Frayer und Chauffer le dehors. 2018 wurde sie mit dem Indigenous Voices Award ausgezeichnet. Sie lebt in L'Anse-Saint-Jean, Quebec. Marie-Andreé Gill wird Residentin in Sápmi und in Røst sein.
 

Marije Jenssen

Marije Jenssen Marije Jenssen | © Marije Jenssen Marije Jenssen ist eine norwegisch-samische Malerin und Installationskünstlerin aus Balsfjord, Norwegen. Ihre Arbeit ist inspiriert von der nordnorwegischen Landschaft, der Lebensweise und den traditionellen Materialien und Techniken der Weberei. Ihr Fokus liegt auf den Prozessen der Kultivierung traditioneller Ressourcen in einem nachhaltigen zeitgenössischen Kontext. Marije machte ihren Abschluss an der UWC Adriatic (2014) und der Kunstskolen i Bergen (2018). Sie verbrachte die ersten zwei Jahre ihres Visual Art Bachelor an der KMD in Bergen (2018-'20) und schloss ihr Studium an der Kunstakademie Tromsø im Mai 2021 ab. Marie Jenssen wird Residentin in Nunavik sein.

Tanja Maria Koistinen

Tanja Maria Koistinen Tanja Maria Koistinen | © Touko Hujanen Tanja Maria Koistinen tutkii pohjoisen monimuotoisia identiteettejä. Tanja käyttää taiteessaan monialaisia työtapoja, kuten taiteilijajohtoisia yhteisötaidepajoja, ympäristötaidetta sekä tieteen ja taiteen yhteistyötä. Hänen kuvataiteensa, installaationsa, dokumentaariset valokuvansa ja tarinankerrontansa rakentuvat itsetutkiskelusta, yksinkertaistuksesta, kuvailusta ja väristä. Tanja on lappilainen ja yhteydessä inarinsaamelaiseen kulttuuriin syntyperänsä, perheensä kotiseudun (Njellim, Sápmi) ja elinkeinonsa puolesta. Hän elää tällä hetkellä Äkäslompolossa. Tanja on vierailijana Sahassa.

Tatiana Filippova

Tatiana Filippova Tatiana Filippova | © Tatiana Filippova Tatiana Filippova ist eine Schriftstellerin, insbesondere von fragmentarischer Prosa. So besinnt sie sich als queere Person, als Lesbe und als Sacha-Frau auf ihr "Selbst", indem sie ihre Erfahrungen dekolonisiert. Ihre Großeltern wurden während des Zweiten Weltkriegs gezwungen, ihr Land zu verlassen, nun verwandelt der globale Klimawandel ihre ehemalige Heimat allmählich in einen anderen Ort. Können die modernen Indigenen Jakutiens anderswo eine neue Heimat finden oder sollten sie weiterhin auf dem Land ihrer Vorfahren leben – das ist die Frage, die sie in ihrem Ausdruck zu beantworten versucht. Tatiana ist Gewinnerin des Preises der Literaturzeitschrift Znamya 2020. Sie lebt in Jakutsk. Tatiana Filippova wird Residentin in Malakta und in Røst sein.
 

Svetlana Romanova

S Svetlana Romanova Svetlana Romanova | © Svetlana Romanova vetlana Romanova syntyi Venäjän Jakutskissa ja opiskeli kuvataidetta Los Angelesissa. Hän valmistui kuvataiteen kandidaatiksi Otis College of Art and Designista ja maisteriksi California Institute of the Artsista. Vuosina 2009–2014 hän eli Kaliforniassa ja opetti siellä taidealaa. Palattuaan Siperiaan 2015 hän alkoi työstämään useampaa elokuvaprojektia kotikaupungistaan ja sen ympäristöstä. Hänen videoprojektinsa tarkastelee Svetlanan edustamia kahta alkuperäiskansaa, evenkejä ja sahoja. Svetlanan töitä on esitetty lukuisissa taidetilaisuuksissa Kaliforniassa ja Venäjällä. Svetlana on vierailijana Nunavikissa ja Sápmissa.

Nancy (Niap) Saunders

Nancy (Niap) Saunders Nancy (Niap) Saunders | © Nancy Saunders Niap (Nancy Saunders) ist eine preisgekrönte, multidisziplinäre Künstlerin mit Sitz in Montreal, QC, die ihre Zeit zwischen der Stadt und ihrer Heimatgemeinde Kuujjuaq, Nunavik, aufteilt – einem Ort, der ihre Arbeit weiterhin stark beeinflusst. Niap arbeitet medienübergreifend und setzt sich in ihrer Praxis mit ihrem kulturellen Erbe und ihrer Identität als Inuk-Frau auseinander. Niap arbeitet in den Bereichen Malerei, Performance, Skulptur und Fotografie und hat ein breit gefächertes Werk geschaffen, das von Wandmalereien über immersive Installationen bis hin zu Porträts reicht. Niap wird in Sakha und in Malakta leben.  


Om prosjektet

 ¹ Prosjektets tittel kommer fra inuittenes lange kamp for å få sine rettigheter knyttet til klimaendringene. Boken med samme navn av Sheila Watt-Cloutier (2015, Allen Lane Publication) vitner om hennes banebrytende arbeid med å knytte klimaendringer til menneskerettigheter med inuitt-oppropet som hun og 62 andre inuitter fra Canada og Alaska leverte til Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen i Washington DC i 2005. Inuitt-representanter og klimaaktivister bruker dette uttrykket i sin kamp i håp om at den politiske ledelsen skal innse i hvor stor grad deres samfunn påvirkes av klimaendringene. Selv om kommisjonen ikke gikk videre med inuitt-oppropet, var det en historisk høring om de juridiske konsekvensene og sammenhengene mellom klimaendringer og menneskerettigheter. Okalik Eegeesiak, tidligere leder av Inuit Circumpolar Council (ICC), brukte uttrykket i sin tale på FNs klimakonferanse COP 21 i Paris den 3. desember 2015: "Klimaendringene er ikke bare et miljøproblem, de er et menneskerettighetsproblem, og smeltingen av Arktis påvirker alle aspekter ved inuittenes liv. Derfor må den endelige teksten virkeliggjøre urfolks rettigheter og beholdes i artikkel 2.2. Vi har rett til å være kalde", argumenterte Eegeesiak.

Programmet "The Right To Be Cold" ble utviklet med råd fra Tero Mustonen (Snowchange) og Elin Már Øyen Vister (Røst AiR). Goethe-instituttet vil også uttrykke sin takknemlighet til alle som er involvert i prosjektet: Aka Niviâna, Assinajaq, Avataq Cultural Institute, Dáiddadállu, Giovanna Esposito Yussif, Malakta, Patricia Rodas, Sámi Dáiddaguovddáš, Stina Aikio, Sunna Nousuniemi, Det nasjonale kunstmuseet i Republikken Sakha.

Residenskjeden er tematisk en del av artikkelsamlingen The Right To Be Cold, som består av et økende antall tekster av mennesker fra det sirkumpolare nord under mottoet "Klimarettferdighet for Arktis". Dette er igjen en del av nettmagasinet Ecologues – hvordan vi overlever menneskets tidsalder med bidrag fra fagfolk fra hele verden.
 

TRTBC© Goethe Institut Finnland