Hurtigtilgang:
Gå direkte til innholdet (Alt 1)Gå direkte til sekundærnavigasjonGå direkte til hovednavigasjon

Berlinale Blogger 2019
Mystiske og moderne veivisere

Die norwegische Kulturministerin Trine Skei Grande
Die norwegische Kulturministerin Trine Skei Grande | Foto: ©norsk filminstitut

Norge er fokusland under årets Berlinale og markerer begivenheten i «Norway House». Mangfold er et viktig tema i satsningen, som også omfatter også samisk kultur.

 

Von Alva Gehrmann

– Bures boahtin! sier leder for Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) i Kautokeino Anne Lajla Utsi da hun ønsker velkommen på nordsamisk. – Filminstituttet vårt ligger på tundraen i Finnmark og er nok et av verdens minste. Vi har bare to ansatte og ingen store midler. Men til gjengjeld har vi millioner av historier og en lidenskapelig interesse av å fortelle dem.
 
Utsi er en av deltakerne under åpningen av «Norway House» i Berlin. Rundt 200 inviterte gjester var til stede på fredag, da kulturminister Trine Skei Grande holdt den offisielle åpningstalen.
 
I år er Norge såkalt fokusland på European Film Market (EFM) under de 69. Internasjonale Filmfestspillene i Berlin.  EFM-programmet ble etablert i 2017 og skal gi et omfattende innblikk i et lands filmindustri og filmproduksjon – og på denne måten være en spesiell plattform for fokuslandet. Norge benyttet anledningen til å bygge sitt eget hus, i virkeligheten er et kjempestort telt, like over gaten for det europeiske filmmarkedet. 

Diversitet og sami-kulturen

– Det er en stor ære og et privilegium å være den første europeiske nasjonen som får være et fokusland, sa kulturministeren i sin åpningstale. Ikke minst markerer Berlinale-fokuset starten på et spesielt år for Norge, som jo også er æresgjest under Bokmessen i Frankfurt i oktober.
 
– Det europeiske filmmarkedet er en hyllest til mangfoldet og tydeliggjør historienes grenseløshet. Når vi deltar på kulturelle aktiviteter som å se på film eller lese bøker, får vi erfaringer som utvider perspektivene våre, påpekte Skei Grande. –  Kunst og kultur er i bunn og grunn ytringsfrihet. Ytringsfriheten har et potensial til å opplyse oss, utfordre oss og utvikle oss. Et ytringsmangfold innenfor kunst, kultur og i samfunnet for øvrig, driver nasjonene våre fremover.
 
Det var også i hovedsak mangfold det handlet om i diskusjonsrundene den første dagen i «Norway House». Og den samiske kulturen er en del av det norske mangfoldet. Når Anne Laija Utsi deltar på internasjonale arrangementer, må hun stadig vekk drive med opplysningsarbeid. Det er mange som ikke vet at samenes nasjon, Sápmi – eller Sameland, er en region som strekker seg over hele den nordlige delen av Norge, Sverige,

 
Anne Lajla Anne Lajla | Foto: ©Samisk filminstitutt Finland og deler av Russland – og at hele ni forskjellige språk snakkes der.
 
For 45-åringen fra Kautokeino, som har på seg sin tradisjonelle gákti-drakt på denne festdagen i Berlin, er det viktig at kulturen hennes er representert – og at samefolket får fortelle historiene sine med egne stemmer.
 
Nils Gaups Ofelaš fra 1987 var historiens aller første samiskspråklige spillefilm. Under tittelen Pathfinder (Veiviseren) ble den en nasjonal og internasjonal suksess og ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Historien er basert på flere samiske legender som har blitt muntlig overlevert gjennom århundrer. Handlingen ligger rundt 1000 år tilbake i tid, i det vinterlige Sameland. En ung mann blir vitne til at familien myrdes av en rivaliserende stamme. I løpet av den eventyrlige handlingen søker han hjelp hos en vismann og hos sine venner blant samene. Fiendene er på sporet av ham, men motet hans og kunnskapen han er i besittelse av som veiviser, gjør at han klarer å hevne seg på morderne og redde folket sitt. Samene utnevner han til sin nye veiviser og vismann – sin nye ofelaš.

Føle seg hensatt til en annen verden. 

Utis husker fortsatt den dagen hun som 14-åring gikk på filmpremieren i Kautokeino. Kinosalen var fullsatt, og mange av tilskuerne hadde kledd seg i gákti.
 
– I åpningsscenen kjører den unge mannen på ski gjennom den dype snøen på tundraen. Det var et symbolsk øyeblikk. For første gang kunne vi se oss selv på det store lerretet, forklarer ISFI-direktøren. –  Regissør Nils Gaup løp praktisk talt gjennom snøen for oss og banet vei.
 
I anledning klassikerens 30-årsjubileum ble Veiviseren vist som stumfilm under Tromsø Internasjonale Filmfestival i år, akkompagnert av musikk komponert av unge samiske kunstnere. På Berlinalen ble denne fortolkningen vist på kinoen Babylon Berlin. Bandet som spilte live, og sangeren Marja Mortensson som sang de mystiske melodiene med sin klokkeklare stemme, skapte en helt spesiell stemning. For publikum var det bare å lene seg tilbake, ta imot og føle seg hensatt til en annen verden.
 
På Berlinalen i 2017 ble den svenske spillefilmen Sameblod vist, og i år vises den kanadisk-norske samproduksjonen The Body Remembers When the World Broke Open. Spesielt stolt er Utsi over det nye samarbeidet mellom NRK og ISFI – historiens første samiske dramaserie er i produksjon. Noen fortsetter altså å gå veien som Gaup har vist dem. Eller rettere sagt tråkker nye kolleger opp nye stier for å gjøre sin rikholdige kultur synlig for publikum.