Hurtigtilgang:
Gå direkte til innholdet (Alt 1)Gå direkte til sekundærnavigasjonGå direkte til hovednavigasjon

Berlinale-Blogger 2019
„Ut og stjæle hester“

Jon Ranes (auf Pferd)
Foto: © 4 1/2 Film

Alene fryser Trond Sander seg gjennom sitt livs vinter. Det er november 1999, og et nytt årtusen står for døren. 67-åringen har nylig flyttet til ei lita bygd på Østlandet, kona døde tre år tidligere.

«Noe i meg forandrer seg,» sier han. «Jeg lurer på hvor lenge denne forandringen har vært på vei.» I en iskald vinternatt støter Trond (Stellan Skarsgård) plutselig på naboen Lars, som han kjenner fra ungdomstiden, utenfor huset sitt. De to fåmælte mennene knyttes sammen av en skjebnesvanger hendelse sommeren 1948 som har satt dype spor i begges liv.

Historien fra disse sommerukene fortelles nå gjennom ulike tilbakeblikk, både sett med den unge og den eldre Tronds øyne. I begynnelsen tilbringer 15-åringen sorgløse dager på familiehytta. Da faren ser at sønnen stusser de frodige brenneslene på tomta varsomt med en ljå, river han dem opp med bare hendene, busk for busk.
«Vi bestemmer selv når det gjør vondt,» forklarer han sønnen. En annen dag er Trond ute med en venn for å stjele arbeidshester. Han rir over jordene mens han klamrer seg til manen, helt til hesten kaster ham av.

Stellan Skarsgård Stellan Skarsgård | Foto (Ausschnitt): © 4 1/2 Film

Filmen Ut og stjæle hester er basert på den prisbelønte romanen til Per Petterson ved samme navn. Petterson er kjent for sitt poetiske språk. Romanen er en av de aller mest solgte samtidsromanene i Norge og har dessuten blitt oversatt til en rekke språk med stor suksess.

Filmen fanger vakkert opp stemningen fra romanen, men likevel virker sommerscenene ved de idylliske fjordene, skogene og elvene litt klisjéaktig. Jeg tar meg i å ønske at jeg hadde boken innen rekkevidde for å kunne sammenligne hvordan Petterson har beskrevet naturen – og hvordan Tronds indre verden speiler seg i den. For det meste forblir usagt, dialogene er like korte som den norske sommeren.
Stillheten blir likevel avbrutt til stadighet: av dramatiske ulykker, trefelling, arbeidet på åkeren og avsløringen av de to hemmelighetene til Tronds kjære far. Når sommeren er over, ser Trond faren aldri igjen.

I utkanten av en mottakelse på Berlinalen tilstår Per Petterson at han er lettet over at han liker spillefilmen. «Det er mange i Norge som har lest boken min. Jeg tror at mange som ser filmen vil si at filmen også er god, men noen vil nok foretrekke boken,» sier han. «For meg er det en vinn-vinn-situasjon.» Han håper at kinogjengerne også ser det sånn.