Hurtigtilgang:
Gå direkte til innholdet (Alt 1)Gå direkte til sekundærnavigasjonGå direkte til hovednavigasjon

Berlinale-Blogger 2019
False Belief

Egentlig hadde ikke Lene Berg lyst til å lage denne filmen. Men så havnet kjæresten hennes, en afroamerikansk forlegger fra Harlem, i en nabokrangel. I løpet av denne nabokrangelen, som strekker seg over flere år, skal han komme til å bli arrestert flere ganger.

Den norske filmskaperen og kunstneren flyttet inn i leiligheten til kjæresten, som i filmen kalles D, i 2008. Som på så mange andre steder i New York, kjenner også folk i Harlem gentrifiseringen på kroppen – opprinnelige beboere og den afroamerikanske kulturen fortrenges stadig mer, og politiet har blitt mer synlig i gatene.
 
Blant naboene finner vi et homofilt par som driver et trendy gjestehus. I begynnelsen kommer D godt overens med dem. Men på et eller annet tidspunkt vil ikke huseierne lenger at beboerne skal oppholde seg på trappen foran huset. De første kranglene bryter ut. D og Berg tar dem ikke på alvor til å begynne med.

False Belief Foto: © Lene Berg
Men da naboene anmelder D til politiet for trakassering, blir han plutselig arrestert, rettsforfulgt og fengslet. Etter hvert kommer nye beskyldninger om rasisme, homofobi og trakassering. En gang blir han til og med beskyldt for å ha tatt en nabo for lenge i hånden under et håndtrykk. De angivelige vitnene eller ofrene kan stort sett ikke komme med opplysninger om når og hvor hendelsene skal ha funnet sted. Likevel er påtalemyndighetene på Manhattan på saken i over tre år. Hvordan kunne det skje? D står på sitt og bedyrer sin uskyld.
 
False Belief er nominert til både Amnestys filmpris og queer-prisen Teddy Award på Berlinalen. Lene Berg hadde kunnet formidle denne personlige og utrolige historien i en mer høylytt form, men hun har i stedet valgt å fortelle den 105 minutter lange historien på en lavmælt og minimalistisk måte. Den norske filmskaperen viser noen bilder fra leiegården, gåturer i parken i nabolaget, utsikten fra leiligheten og fletter inn utklipp og kollasjer samt protokoller fra rettsmøtene – og nærbilder hun tok av kjæresten mens han la frem sine forklaringer.
 
«Den eneste veien ut av denne kafkaaktige fellen som D befant seg i, var å forstå hva som skjedde med ham – med oss,» forklarer Berg. Hun er klar over at mange kritiserer henne for å være for ensidig siden motparten ikke kommer til orde, bortsett fra gjennom retts- og politiprotokollene. «Men det er de som ikke forteller sannheten, ikke vi.»