Hurtigtilgang:
Gå direkte til innholdet (Alt 1)Gå direkte til sekundærnavigasjonGå direkte til hovednavigasjon


The Body remembers - When the World Broke Open

Elle-Máijá Tailfeathers, Violet Nelson
Foto: © Experimental Forest Films / Violator Films

Den norsk-kanadiske filmen er et relevant bidrag til #metoo-debatten og forteller en sensibel historie om to indigene kvinner som bor i det samme nabolaget i Vancouver, men som likevel lever to helt forskjellige liv.

Rosie stirrer ned i bakken. Hun står barføtt og såret på fortauet i striregnet. I det fjerne ser man en aggressiv mann brøle mot henne. Da Áila får øye på den unge gravide kvinnen, tilbyr hun henne hjelp og tar henne med seg hjem uten å tenke seg om. Mens Rosie bor sammen med sin voldelige kjæreste og moren hans, har Áila en stilig og lys leilighet. På veggen henger det bilder av henne selv og kjæresten i lykkelige dager.


Herfra får tilskueren være en flue på veggen mens de to forskjellige kvinnene blir kjent med hverandre. Nærmest i sanntid følger historien de forsagte samtalene og de mange tause øyeblikkene. For eksempel da Rosie lytter til LP-plater med hodetelefoner på, og Áila snakker i telefonen i bakgrunnen mens hun forsøker å finne et krisesenter for gravide.

Språkløsheten og stillheten i filmen kunne vært plagsom, men den intime måten å fortelle historien på trekker tilskueren så inn i situasjonen at man stiller seg følgende spørsmål mens man titter på den musikklyttende Rosie. Hva ville jeg gjort i hennes sted? Ville jeg gått tilbake til barnefaren? Og hadde jeg tatt henne med meg hjem om jeg var Áila? Det to kvinnene møtes i en sårbar fase av livet, også Áila har det tøft.

  Violet Nelson Violet Nelson | Foto: © Experimental Forest Films / Violator Films The Body Remembers When the World Broke Open er tittelen på et av essayene til den indigene poeten Billy-Ray Belcourt. For filmskaperne Elle-Máijá Tailfeathers og Kathleen Hepburn var tittelen perfekt. Den symboliserer at innfødte kvinner bærer kolonialismens arv med seg i kroppen, men de har også sine forfedres styrke. Tailfeathers er blackfeet-indianer fra Kainai First Nation (Blood Reserve) og same fra Nord-Norge. Hun har ikke bare regien, men spiller også rollen som Áila.

 
Filmskaperne samarbeidet bevisst med flere unge, indigene kvinner, både når de skrev manuset, spilte inn filmen og redigerte den. De har laget en film med stor innlevelse – og budskapet er: Søk hjelp hos hverandre, og la oss beskytte hverandre så godt det går.