Hurtigtilgang:

Gå direkte til innholdet (Alt 1) Gå direkte til hovednavigasjon

Framstilling av mangfold i barnebøker
Endring av narrativet

Rassismus – Ein Mädchen sucht Bücher in einer Bibliothek in Yola, Nigeria
Foto (Detail): Kyodo/MAXPPP © picture alliance / dpa

Minoriteter er altfor sjelden representert i europeisk og nordamerikansk barnelitteratur. Dessverre er de samme bøkene å finne i de fleste skoler og husholdninger i Afrika. Det nigerianske forlagshuset Kachifo satser på nye narrativer som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Sjefredaktør Enajite Efemuaye har snakket med "Latitude".

Din beslutning om å jobbe i forlagsbransjen var drevet av ønsket om å skape en plattform for afrikanske forfattere, slik at de kunne formidle sin egne ideer til resten av verden. Siden den gang har du utvidet forlagskatologen til å omfatte barnebøker. Hvorfor var dette nødvendig, og hvilke erfaringer har du gjort deg så langt?

Nigeria her en rik muntlig fortellertradisjon. Etter uavhengighet og under påfølgende militære regimer var de fleste bøkene som ble utgitt for barn, lærebøker til skolen – og de ble hovedsakelig utgitt av britiskeide forlagshus. Det meste av "litteraturen" for barn var inspirert av eventyrstundene på TV og radio. For å følge med i tiden tok stadig flere forlag opp igjen den muntlige fortellertradisjonen og bearbeidet den til skriftlig form. Det dreide seg ikke bare om folkeeventyr, som var en populær sjanger, men også om mer moderne fortellinger: spekulativ fiksjon, kriminalhistorier, poesi, historier om samfunnsspørsmål og mye mer. Derfor våget vi å satse på barnebøker med vårt Tuuti-imprint.

Barnebokforlag i Nigeria befinner seg fremdeles i en eksperimenteringsfase. Vi har nettopp begynt å tilegne oss kompetansen som trengs for å bygge opp en nisjebransje. Det er veldig gøy, men også hardt arbeid. Først og fremst har det vært en verdifull erfaring. Det merker vi spesielt når vi organiserer arrangementer. Da møter vi barn og foreldre som leser bøkene våre, og kan umiddelbart se begeistringen deres. Det er ikke så givende økonomisk, men det er et generelt problem i forlagsbransjen.

Hvilke utfordringer står forlag i Afrika overfor, og er det noen spesielle hindringer som særlig er knyttet til barnebokforlag?

Jeg tror en av utfordringene som vi har til felles på kontinentet, er distribusjon. Det å få bøker utgitt i Nigeria til for eksempel Senegal koster nesten dobbelt så mye som forlagskostnadene for selve bøkene. Særlig i Nigeria er piratkopiering en av de største utfordringene. Når en bok blir populær, kaster piratene seg over den og oversvømmer markedet med piratkopier.

Mangelen på etablerte distribusjonskanaler – de fleste utgivere håndterer sin egen distribusjon – og mangelfull håndheving av lover mot brudd på opphavsretten gjør det enda lettere for gjerningspersonene. Dessuten sliter vi med dårlig strømforsyning, manglende tilgang til kredittfasiliteter og myndighetenes mange regler som gjør handel vanskeligere. Disse problemene påvirker ikke bare barnebokbransjen, men hele forlagsindustrien.

Barnebokforlag i Nord-Europa og Tyskland blir beskyldt for å ikke skildre det økende sosiale mangfoldet i sine land i bøkene sine. Afrikanske samfunn blir også stadig mer mangfoldige på grunn av globaliseringen. I hvilken grad påvirker kulturelt mangfold innholdet i barnebøkene du utgir i Nigeria?

Mange av barnebøkene du finner i lokale bokhandler er utenlandske bøker. Så det viktigste for oss akkurat nå er å fortelle historier om vanlige nigerianske barn. Det er derfor viktig at våre unge lesere kan kjenne seg igjen i illustrasjonene våre, og at bøkene våre formidler erfaringer barna kan identifisere seg med.

Vi tenker også på kulturelt mangfold, men det har en annen betydning for oss. Vi har mer enn 200 forskjellige etniske grupper i Nigeria, men de fleste bøkene representerer de tre største gruppene – igbo, yoruba og hausa. Globalisering og migrasjon har imidlertid lagt til en annen variabel i denne ligningen. Vi har satt oss som mål å gjenspeile disse realitetene i utgivelsene våre.

På grunn av det begrensede tilbudet av bøker fra afrikanske forlag finner bøker fra Europa og Nord-Amerika ofte veien til det afrikanske bokmarkedet. Har du identifisert noen stereotyper i disse bøkene du bevisst vil dekonstruere når du gir ut alternativ litteratur med lokalt innhold?

Afrika er sjelden representert i disse bøkene. Og når Afrika er det, tegnes et homogent og utydelig bilde av en "afrikansk" landsby, by eller skog. Med et så monolittisk bilde av Afrika blir hele det spennende mangfoldet av etniske grupper og erfaringer brakt til taushet. Historiene vi utgir, skifter fokus til Afrika, som jeg nevnte tidligere. De undersøker vår plass i verden, slik god litteratur burde gjøre.

Ideelt sett ville du sikkert ønske å presentere afrikanske historier for et globalt publikum. Har du allerede tatt noen skritt i den retning? Er det noen muligheter for å samarbeide med europeiske forlag, og hvordan ville et ideelt partnerskap se ut?

Vi har ikke utforsket samarbeid med europeiske eller andre utenlandske forlag, hovedsakelig fordi vi har begrensede ressurser, så all vår energi går til å bygge en sterkere industri her, som igjen vil kunne gi et solid grunnlag for å utforske det internasjonale markedet. Vi posisjonerer oss slik at vi kan gi et verdifullt bidrag til internasjonalt samarbeid. Det betyr at vi ser fram til å samarbeide hvis anledningen skulle by seg. Vår visjon er å gjøre det lettere for nigerianske forfattere og illustratører å nå ut i verden gjennom partnerskap med forlag i andre land.