Intervju 5 pluss 1
Samarbeid med en sosial twist
Anne Beate Hovind er byutvikler og bestiller og produserer kunst i det offentlige rom. Eksempler fra Oslo er bygården Losæter, Flatbread Society av kollektivet Futurefarmers og siden 2014 Future Library av den skotske kunstneren Katie Paterson. Anne Beate fikk sin første internasjonale erfaring i 1985, da hun jobbet med sosialpedagoger fra Det tekniske universitetet i Berlin (TU Berlin), som grunnla "The International Nyksund Project" i et forlatt fiskevær i Vesterålen.
Hvordan ble du en del av Nyksund-prosjektet?
Jeg var svært ung, nettopp fylt 19 år, og tok en jobb som lærervikar i Øksnes kommune, der også Nyksund ligger. Jarl, min nåværende ektemann, og jeg jobbet på skolen og ungdomsklubben. Våren 1985 gikk det rykter om at det var tyskere på besøk i Nyksund. Vi var (og er) veldig nysgjerrige og tok umiddelbart kontakt, kort tid etterpå begynte samarbeidet vårt. Vi dro til Berlin sammen med ordføreren og kommunestyret – og grunnla stiftelsen. Da vi senere flyttet tilbake til Oslo, ble den lille leiligheten vår til en base for tyskere som skulle til eller fra Nyksund.
Sommeren 1986 dro vi nordover med ungdommer. I seks uker bodde og arbeidet vi i Nyksund. En stor gruppe ungdommer, ledere og håndverkere fra Berlin var også der. Prosjektgruppa bygget en vindmølle, installerte solcellepaneler, reparerte hustak og tilberedte mat. Vi var alle på samme nivå og diskuterte ofte i "Gremien" (komiteer), jeg husker fortsatt dette tyske ordet. Tyskerne i Nyksund var mer anarkistiske og langt mer kritiske til makt og autoriteter en oss.
Har denne tiden formet deg og kanskje også påvirket karrieren din?
Det var en uforglemmelig, eksotisk, fantastisk og lærerik sommer for alle involverte. Verden kom til Nyksund. Medarbeiderne fra det tyske universitetet så verdien til det forlatte fiskeværet, noe som igjen endret mitt og de andres syn. TU Berlins tilnærming til arbeid med ungdom, miljøteknologi og bærekraft var nyskapende.
I dag er alle ivrige etter å knekke koden for økologisk og sosial bærekraft, i Nyksund klarte de dette allerede i 1986. Disse erfaringene har jeg tatt med meg senere i livet. Siden den gang har både Jarl og jeg jobbet med internasjonale samarbeid med en sosial twist.
Hva synes du om at kunstnere som Elisabeth Brun undersøker denne tiden på nytt i sitt prosjekt "Nyksund:Reloaded"?
Jeg kjenner Elisabeth og støtter hennes kunstneriske forskningsarbeid. Hele vårt private arkiv, som inneholdt deltakernes dagbøker, bilder og stiftelsens materiale, ble donert til henne. Hun fikk også materiale av Grethe Andreassen, som har skrevet en innsiktsfull bok om Nyksund-prosjektet på 1980-tallet.
Kunstens rolle er å stille alle slags spørsmål. Uten (kritiske) spørsmål lærer vi ikke noe om oss selv eller andre. Om et sted og dets plass i verden. Jeg er veldig spent på hva som kommer ut av "Nyksund:Reloaded" og gleder meg til å dele funnene.
Siden 2014 har du vært leder for Future Library Trust. I forbindelse med Katie Patersons prosjekt blir hvert år en forfatter bedt om å skrive en tekst som vil forbli upublisert fram til 2114. Judith Schalansky er også med. Hvorfor ble hun valgt?
Judith er en fremragende forfatter som hedrer en forsvinnende naturlig verden. Hun vever sammen fiksjon, selvbiografi og historie, reflekterer over tapet av språk, landskap, kulturer og klimasoner som er så karakteristiske for vår tid. Tekstene hennes bringer fortiden inn i nåtiden, minner oss om det som er glemt, gir de tause en stemme og sørger over det som har gått tapt. På en måte bevarer biblioteker og bøker det fjerne og det glemte. Vi er glade for at Judith ble en del av vår Future Library-familie i mai 2023.
Apropos bøker: Norge var gjesteland på bokmessen i Frankfurt i 2019. Hvordan opplevde du denne tiden?
Jeg ble imponert over hvor stor bokmessen i Frankfurt er. Katie snakket med den kanadiske forfatteren Margaret Atwood, den første forfatteren i vårt Future Library, på den norske paviljongen. I publikum satt bokelskere fra forskjellige kontinenter. Neste år videreføres den litterære forbindelsen, da er Norge gjesteland på bokmessen i Leipzig.
Pluss 1: Hvilket yrke ville du ha valgt hvis du ikke hadde blitt byutvikler og produsent?
Som ung jente ønsket jeg å bli arkeolog, men jeg tror ikke jeg har tålmodigheten til det. Jeg er veldig nysgjerrig og liker mysterier, så det å være etterforsker eller journalist ville også passet meg.