Brev til elva
Jordas blodårer

Hvordan er det å vokse opp ved elva og leve i harmoni med den? Og hvordan endrer elva seg i dag? Kunstner og forfatter Tanja Koistinen har observert elva på flere steder i løpet av sommeren og skrevet et brev.
 

Av Tanja Koistinen

Kjære elv, Joki, Johka, Juuhâ

Det har blitt snakket mye om deg og handlinger på din bekostning i krisesituasjoner knyttet til forurensing, levebrød, skogbranner, energi og flom. Du er som jordas blodårer, vannveier som planeten vår i stor grad lever på. Du er en form for energi, bevegelse og frihet.

Takk for din gjestfrihet i sommer i Enare-området, i den finske delen av Sameland. Jeg savner allerede det strømmende vannet ditt, steinene dine og det hvite vannet og strykene som ser ut som hår.

En spesiell takk til Gámasjohka for de myke, runde steinene som gjør det lett å gå uti for å ta et bad, takk til deg Juutuanjoki, for den eneste ørreten jeg fikk spist i sommer, takk til Kettujoki for de endeløse roturene i midnattssol og en gjedde på tre kilo, og takk til Kessijoki for stillheten. Takk Nellimjoki, for å føre mer vann til Enaresjøen.

Det er mange ting menneskene trenger fra deg. Vi trenger deg til å ta oss fra sted til sted, vi trenger deg til å gi oss ferskvann og fersk fisk. Vi trenger bevegelsen din som vi omdanner til energi som vi kan bruke til transport eller oppvarming av husene våre og til å lade el-bilene våre. Vi trenger deg til å filtrere oljesølet og avfallet vårt. Vi trenger at du er der, slik at vi kan lære vår kultur å kjenne og holde den i live for framtidige generasjoner.

Som hver vår ved Pasvikelva, i den finske og russiske delen av Sameland, er vannstanden i Enaresjøen så lav at min far starter dagen med å banne på at de ikke slipper ut vann fra demningene på den andre siden av grensen. Og i Neiden, den norske delen av Sameland, er for eksempel fisking i elva forbudt på grunn av vannmangelen. Den lave vannstanden skyldes den varme og tørre sommeren og folk som kontrollerer og regulerer vannet for kraftproduksjon.

Hvordan kan en elv bli stengt?

I tillegg sier folk at de har stengt Tanaelva (Sameland/Finland). Jeg lurer på hvordan en elv kan bli stengt? De sier at de beskytter laksen din, men jeg lurer også på hva den samiske lokalbefolkningen skal gjøre nå, siden elva er kilden til deres evigvarende levebrød, og ble de overhodet lyttet til da disse beslutningene ble tatt?
Tanaelva, Tenojoki Sameland/Finland | © Tanja Koistinen Kemi älv er Finlands lengste elv. Den har mistet laksen sin, vannføringen blokkeres av 18 demninger, og det er planer om å bygge flere. Bestemoren min vokste opp med store stryk i Autti, Lappland, Finland, og fanget 20 kilo laks til familien. Etter at vannkraftselskapet bygget demningene, leverer det mat.

Jeg hørte om en kunstner som protesterte mot byggingen av enda en kraftdemning i Kemi älv, ved Sierilä, Rovaniemi i Finland. Han fikk en saftig regning på 20 000 euro fra folk med makt på grunn av et kunstverk han hadde laget på kraftselskapets eiendom.
"Streaming salmon river" (strømmende lakseelv) | © Vesa Puuronen, 2020

Det er mange ting mennesker trenger fra deg, elv

Jeg fikk også høre en gammel landsbylegende om elva Ounasjoki fra den eldste i lokalbefolkningen. Ounasjoki er en elv som møter Kemi älv like ved Rovaniemi, byen jeg kaller hjembyen min. Det er en frittstrømmende elv uten kraftdemninger. Veien som går langs elva fra landsby til landsby er i fryktelig dårlig forfatning. Bilen vår mistet registreringsskiltet og ekstralysene mens vi kjørte der. De sier at veien ikke blir utbedret fordi det er hevn for å protestere mot oppdemmingen av elva. "Jeg vet ikke om det er sant", sa den eldste, "men det begynner å føles som det."
"The eternal river mourns the greediness of human" (Den evige elva sørger over menneskets grådighet) | © Vesa Puuronen, 2020 Sierilä, Rovaniemi Her i Fjäll-Lappland-regionen, hvor jeg bor i dag, planlegger de en stor jerngruve med dagbrudd nær elva Äkäsjoki. Problemet er at gruveloven i Finland ikke bidrar til å beskytte eller rense miljøet. I tillegg er gruveplanene gigantiske, med et gruveområde på 90 kvadratkilometer, hvorav 1,8 kvadratkilometer er dagbrudd.

Den truede fisken, sjøørreten, bruker denne elva som gyteplass. Elva renner gjennom et naturområde hvor folk ser verdien av den. Det kalles nasjonalparkområdet. Dette er likevel ikke nok til å sikre at elvas verdi anerkjennes i stor nok grad til ikke å bli forurenset med spillvann fra gruven.
Äkäsjoki | © Tanja Koistinen Det er mange ting mennesker trenger fra deg, elv

Ingen form uten elva
Ingen linjer uten vannstrømmen
Ingen runde steiner uten stryket
Ingen stryk uten steinene
Ikke noe vann uten snø
Ingen fisk uten frihet
Ingen kultur uten elva

Vennlig hilsen,

Tanja