Kunst og kulturarv
Fra linjer

Som kunstner føler Marije Jenssen seg sterkt påvirket av sin samiske arv. I dette bidraget viser hun verkene sine og forklarer hvordan hennes entusiasme for arktiske landskap førte henne til kunsten.
 

Av Marije Jenssen

Gjennom min oppvekst på en liten familiegård i Sameland har jeg alltid hatt et sterkt bånd til den arktiske naturen, dyrene og jordbruk i liten skala. Familien min har bodd her i generasjoner. Fordi jeg vokste opp på et ganske avsides sted og i nærkontakt med villmarken rundt, er naturlandskapet en kilde til trøst og inspirasjon som jeg ønsker å formidle og uttrykke gjennom kunsten min. Det ligger så mye – liv og historier, stemninger og lyder – skjult på stedene der jeg gikk og fortsatt går forbi for å ta inn roen og det enorme rommet de tilbyr, som oppleves forskjellig for hver årstid. Alle disse stiene jeg har gått på velkjente steder er aldri helt like. Når vi og miljøet rundt oss endres, endres også våre minners trøst og trygghet. Å streve med hvordan man skal håndtere endring er en svært menneskelig tilstand.

Jeg begynte å jobbe med linjer i ulike medier for på en eller annen måte å kartlegge de gradvise endringene i og rundt stedene jeg betraktet som meg selv og som hjemme. Klimaendringer, i familiebåndene mine og i framtidsutsiktene til livsstilen jeg kjente som barn. Denne prosessen, som startet med akvarellmalerier og litografiske trykk, er preget av følelsen av formålsløshet og nostalgi. For meg representerer de en mørk tunnel som alle må gjennom når de opplever endring, men også lys og håp.

For min del dukket disse linjene opp i den andre enden som en tråd, spunnet av ullen til familiens sauer, farget med lokale arktiske planter og vevd til installasjoner inspirert av tradisjonell samisk vev. En viktig del av mitt nåværende arbeid er å bruke produkter fra hjemmet og barndomsarven min, både den samiske og den norske. Å kunne gjøre dette er en gave gitt av landet, dyrene, forfedrene og familien min som drifter gårdene og ivaretar verdiene våre. Det er også et ansvar: Kunnskapen og arbeidet som holder dette i live, må pleies. Dette arbeidet er en hyllest til mulighetene og skapergleden vårt land og våre ånder kan tilby.