Bevaring av urfolksspråk
En samisk biologilærers kamp

Anne Olli er biologilærer i Sameland. Mot alle odds prøver hun å holde urfolksspråket nordsamisk i live. I et personlig innblikk forklarer hun hvorfor.

Av Anne Olli

Prøv å forestille deg følgende: Du er en 13 år gammel samisk ungdom som bor i Enare, i den finske delen av Sameland. Det er din tredje dag på ungdomsskolen, og du er spent før din første biologitime. I begynnelsen av timen får du utdelt finske biologibøker. Du blar gjennom bøkene. Rynker vises i pannen din. Hva er alle disse rare artene for noe? Og hvorfor er turisme det første som nevnes i bokens siste kapittel Lappland er et røft habitat? Du sukker tungt og rekker opp hånden. "Ja?", sier læreren. "Finnes det biologibøker på nordsamisk?". "Vel, ja", sier læreren. "Men de er fra 1997. Det finske læreplanverket for grunnopplæringen har blitt oppdatert to ganger etter det, så de samiske biologibøkene er dessverre svært utdaterte. De gamle bøkene har ikke mye stoff om klimaendringer, resirkulering og mange andre viktige temaer. Derfor må vi bruke de finske bøkene. Men jeg prøver å oversette så mye stoff til dere jeg kan, og det er også litt stoff å finne på nett."  

Dette er ikke fiksjon – dette har jeg erfart som lærer i biologi på samisk. 

Jeg ble født i 1993 i Ivalo, Finland. Jeg har vært privilegert som har fått vokse opp i et tospråklig hjem. Med min mor har jeg alltid snakket nordsamisk, og med min far har jeg snakket finsk. Jeg har også hatt privilegiet å gå i nordsamisk barnehage og etter det, på barneskolen, gikk jeg i den samisktalende klassen. Jeg hadde de fleste skoletimene mine på samisk, men det var noen fag jeg måtte ha i den finske klassen. Men da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde jeg kun samiskundervisning på samisk. Alt annet var på finsk med ikke-samiske lærere, og læringsmateriellet var laget i Sør-Finland av personer med null kunnskap om oss samer. 

Jeg har alltid vært interessert i naturen rundt meg, og på videregående bestemte jeg meg for å studere biologi på universitetet. Den gang visste jeg ikke at jeg ville bli interessert i undervisning, men etter hvert fant jeg ut at jeg er ganske god til det, og innså at det er et reelt behov for samiske biologi- og geografilærere – som for nesten alle samisktalende lærere. 

Sameland blir ofte glemt eller framstilt som noe eksotisk  

Ifølge den finske grunnopplæringsloven §10 "skal elever som bor i Sameland og behersker samisk språk, primært undervises på samisk". Men fordi det er mangel på samisktalende lærere, undervises mange fag av finske lærere eller av ukvalifiserte samisktalende lærere. Jeg blir ferdig utdannet i 2022, og i avhandlingen min skal jeg studere samisk ungdoms erfaringer med og meninger om biologiundervisningen i skolen.  

Så hvorfor er avhandlingen min viktig? Når vi tenker på skolefagene, spiller biologi en nøkkelrolle når det gjelder å beskrive miljøet vi lever i. Biologifaget skal gi viktig kunnskap og vokabular om våre omgivelser. Miljøet i Sameland har alltid vært truet: gruvedrift, vindparker, skogbruk, klimaendringer, bare for å nevne noen trusler. Siden biologi gir viktig kunnskap om naturen, dens relasjoner og fenomener, bidrar faget også til å forstå hvorfor disse tingene er slike trusler mot våre landområder og hvordan vi kan beskytte dem. I finsk læringsmateriell, som ikke bare er ment for finner, men også for samiske barn og unge, blir imidlertid Sameland ofte glemt eller framstilt som noe svært eksotisk. Jeg synes det er viktig å lytte til samisk ungdoms tanker, for det er de som bruker læringsmateriellet, og sannsynligvis har de verdifulle meninger om hvordan vi kan forbedre biologiundervisningen i det samiske området. 

I henhold til det finske læreplanverket for grunnopplæringen bør utdanningen av samiske barn støtte deres utvikling i deres språk, kultur og lokalsamfunn. Men hvordan kan dette målet noensinne nås hvis læringsmateriellet ikke har noe eller nok å tilby om samisk kultur og Sameland? Det er veldig viktig for samiske barn å kunne "se seg selv" i læringsmateriellet, ellers kan deres identitet og kultur bli svekket. 

Utdatert læringsmateriell hindrer undervisning av høy kvalitet 

Høsten 2021 har gitt meg mange nye tanker om undervisning. Ikke bare ble jeg grunnskolelærer for første- og andreklassinger, men jeg begynte også å undervise i biologi på nordsamisk. På begynnelsen av skoleåret gikk jeg for å samle de nordsamiske biologibøkene jeg trengte, bladde i dem og fikk mest lyst til å gråte. De ble utgitt mellom 1997 og 2000. Så det beste alternativet var å bruke de finske biologibøkene og fortsatt prøve å undervise så mye som mulig på samisk. De finske bøkene er stort sett praktiske: De inneholder mange gode øvelser, språket er lettlest, og det som er veldig viktig, er at de er oppdaterte. Med andre ord gjør de undervisningsjobben ganske enkel – men dette er altså situasjonen utenfor det samiske området. Dette har vært en enorm læringsprosess for meg, for mens jeg tilpasset mye av læringsmateriellet til vårt bruk, innså jeg hvor dårlig mitt samiske biologivokabular er. Jeg krever for eksempel ikke at elevene mine skal lære fiskearter som ikke finnes i Sameland, men jeg har lagt til røye i listen over arter de må lære. Jeg prøver så godt jeg kan å gi dem interessant undervisning av høy kvalitet, selv om det er tidkrevende og utmattende slik situasjonen er nå. Jeg kjenner bare tre eller fire kvalifiserte samisktalende biologilærere og framtidige lærere i Finland, inkludert meg selv. Ifølge Korpelas rapport for det finske utdannings- og kulturdepartementet fra 2020 om det samiske læringsmateriellet har mange samiske lærere uttrykt bekymring for det svært utdaterte samiske læringsmateriellet i biologi. Dette gjør både undervisning og læring tregt fordi så mange ting må sjekkes på nett.  

I det siste har jeg drømt om en lærebokserie i biologi fra samisk ståsted. Jeg drømmer om læringsmateriell der vitenskap og tradisjonell samisk kunnskap går hånd i hånd. Jeg drømmer om læringsmateriell der samisk ungdom kan se seg selv og omgivelsene sine. Jeg drømmer om læringsmateriell som er skrevet på et lett og forståelig språk. Jeg drømmer om læringsmateriell som oppmuntrer alle elever til å lære biologi. Så kanskje en dag, når en samisk biologilærer går for å samle bøkene, er ikke fortvilelse den første følelsen som gjør seg gjeldende.