Grønn kolonialisme
“Vi trenger ikke bare en klimapolitikk, men også en naturpolitikk”

Reindrift i Finnmark, hvor flertallet av samene bor.
Reindrift i Finnmark, hvor flertallet av samene bor. | Foto (detailj): Patrick Pleul © picture alliance

Er det verdt det å produsere grønn energi på bekostning av naturen? Grønn energi og ødeleggelse – det kan høres ut som motsetninger, men når det bygges vindparker, er det ofte realiteten. Det vil ikke Aili Keskitalo godta. Hun er president i det norske Sametinget – parlamentet til de norske samene – og kjemper mot den norske regjeringens planer om å bygge vindkraftanlegg i områder der det streifer mye rein, og som derfor spiller en viktig rolle for samisk reindrift. 

De fleste anser vindkraft som et fornuftig bidrag i kampen mot klimaendringene. Hvorfor er du motstander av vindkraftprosjekter?  

For å gjøre dette forståelig for deg vil jeg gjerne fortelle litt om folket mitt. Vi samer er urbefolkningen i Arktis. Vi bor i den nordlige delen av Norge, Sverige, Finland og Russland. Tradisjonelt har vi alltid levd i og av naturen, og reindrift er en del av vårt livsgrunnlag. Til dette trenger vi ganske store områder. Reindrift er forbundet med en delvis nomadisk livsstil: Den glisne vegetasjonen i Arktis gir ikke nok mat til dyrene gjennom hele året på ett sted. Derfor må vi alltid være i bevegelse. Men gjeternes nomadiske livsgrunnlag er truet fordi mange beiteområder også anses som mulige steder for vindkraftanlegg. Det er mye vind der, noe som også er viktig for reindriften, spesielt om sommeren. 

Hvorfor er vind viktig for reindriften? 

På grunn av vinden holder det seg kjølig selv om sommeren, og det liker reinsdyrene, de er jo arktiske dyr. I tillegg holder den sterke vinden insektene borte. Det er rikelig med mygg i den arktiske sommeren. Derfor er områdene som er attraktive for vindkraftindustrien, også egnet for reindrift. 

Er det ikke plass til begge deler? 

Reinen trenger store områder å vandre på, og i disse områdene må det være fred og ro, slik at dyrene ikke blir stresset når de hviler. Det er ikke bare støyen fra vindturbinene som forstyrrer dyrene, men også bevegelsene til de enorme rotorbladene. Aktuelle studier viser at reinsdyr unngår vindturbiner, og de flykter fra skyggen til rotorbladene. I den arktiske sommeren, når sola skinner døgnet rundt, er det enda verre. Men rotorbladene er også et problem i den arktiske vinteren fordi det samler seg snø og is på dem. Når de roterer, kan isklumper slynges ut i omgivelsene. Da er det farlig for mennesker og dyr å være i nærheten av vindturbinene.  

Er det ikke mulig å styre reinen utenom vindturbinene? 

Det er nettopp det gjeterne gjør, for ingen vil tvinge dyrene til å gå rett forbi vindturbinene. Men dette medfører et nytt problem: Reinsdyrene belaster andre beitearealer i for stor grad, noe som ikke er bærekraftig på lang sikt. 

Den norske grunnloven garanterer bevaring av samisk kultur. Innebærer ikke dette også vern av tradisjonelle reinbeiteområder?  

Nei, det finnes ingen slike verneområder. Den norske regjeringen har riktignok undertegnet mange konvensjoner, men det har vist seg at disse ikke er nok til å redde våre landområder fra vindparker. Vi må bekjempe ethvert prosjekt, og det er en stor utfordring for små samiske familieforeninger uten spesielle økonomiske midler. 

Du kaller utbyggingen av vindparker på landområdene dine for "grønn kolonialisme". Hva mener du med det? 

Vindkraftindustrien skjuler helt bevisst sin svært inngripende karakter. Det er grønnvasking. Bare tenk på begrepet "vindpark" som gir inntrykk av at vindkraftanlegg er fredelige, grønne og stille. Det er de ikke. Vindkraftindustrien erobrer for tiden landområdene våre. Hvis vindkraften skal være ordentlig grønn, må den produseres nærmere områdene der den skal brukes, og nærmere eksisterende infrastruktur. Et eksempel: Her i Norge, midt i Øst-Finnmark, skal den såkalte Davvi vindpark bygges. For at dette vindkraftverket skal kunne realiseres, må det anlegges 130 kilometer vei i hittil uberørt natur. Vindkraftproduksjon er en industriell aktivitet, og her dreier det seg ikke om et lite område der turbinene skal stå. Vindparken er en del av et stort industriprosjekt – dette vil kreve et veinett, kraftledninger, transformatorstasjoner og enorme, massive fundamenter til vindkraftanleggene. Det finnes allerede vind- og vannkraftverk på samiske landområder. I Fosen står det største vindkraftverket i Nord-Europa. Men det finnes en grense, og den er nådd. Ingen flere vindkraftverk på samiske landområder!  

Hvordan vil du stoppe regjeringens planer? 

Sametinget forsøker å påvirke godkjenningsprosessen. Noen ganger må samiske familier forsvare beitemarken sin i retten. Det har lenge vært vanskelig å forklare folk konsekvensene av vindkraft, men det har endret seg de siste to årene: I Norge er det nå en debatt om dette, og offentligheten utfordrer regjeringen. Det gjør det lettere for oss samer å forklare vårt syn på vindkraftens konsekvenser. En generelt mer kritisk holdning til vindkraft vil nok også gjøre det lettere å stoppe framtidige prosjekter. 

Hvordan mener du vi kan begrense klimaendringene og samtidig beskytte naturen? 

Vi må tenke over forbruket vårt og leve mer bærekraftig i stedet for bare å tenke på hvordan vi kan produsere mer grønn energi. Det er ingen løsning. Vi samer er moderne mennesker, vi kjører bil, jobber foran pc-en og bor i hus. Men vårt verdisystem er basert på troen på sirkulær økonomi og en slags beskjedenhet: Vi skal ikke forbruke mer enn vi trenger og ikke ta mer fra naturen enn vi trenger. Overforbruk er årsaken til klimakrisen. Vi kan ikke risikere at vi også får en naturkrise. Vi trenger både en klimapolitikk og en naturpolitikk. Vi må tenke på neste dag, neste vinter, neste generasjon. Derfor er jeg så glad for at folk i økende grad er opptatt av sirkulær økonomi. Det gir meg håp.