Barne- og ungdomslitteratur
Annerledes enn de andre

Barnebøker er med på å forme verdensbildet vi vokser opp med. De siste årene har det derfor blitt stilt større krav til forlag om at det sosiale og kulturelle mangfoldet skal være representert i barnebokfeltet. Men det lykkes bare i enkelte tilfeller.

Av Sonja Matheson

For tiden er det moteordene migrasjon, integrering, identitet og mangfold som oppildner de samfunnspolitiske debattene. Dermed har også barnelitteraturen kommet mer i det offentlige søkelyset. Når det gjelder kulturelt mangfold, er barnebøker både et speil og en projeksjonsflate for samfunnet. I 2013 brøt det for eksempel ut en offentlig debatt i Tyskland om ord med rasistiske eller sexistiske konnotasjoner i barnebokklassikere og om disse skulle endres i nye utgaver. I den nye utgaven av Pippi Langstrømpe på Kurrekurreduttøyable for eksempel "n****konge" endret til "sydhavskonge". Noen mente det var rasisme, andre kalte det sensur.

Diskusjonen er ikke helt ny: Allerede på 1970-tallet ble det stilt spørsmål om hvilket perspektiv folk fra ulike kulturer skulle framstilles fra, og hvor mye og hvilken plass "den andre" eller "det andre" skulle få. For de som vokste opp på 1960- og 1970-tallet, viste "den fremmede" seg som tjukke n****konger som ble beseiret, som hvite eventyrere som møtte enfoldige mennesker i Afrika, eller som svarte foreldreløse barn som ble sendt til Europa med postpakke.

Dette perspektivet endret seg gjennom årene. Sosiale konflikter og fremmedfiendtlighet ble diskutert i like stor grad som minoriteters levekår. Men én ting endret seg ikke: Med noen få unntak var det fortsatt hvite europeiske eller amerikanske forfattere som skrev om indiske foreldreløse barn, Afrikas historie eller livet i amerikanske indianerreservater.

Mangfold og sensibilitet

30 år senere er temaene identitet og mangfold mer aktuelle enn noen gang. I 2015 kom hundretusenvis av migranter til Europa. Det tok ikke lang tid før de første barnebøkene om opprørende flukthistorier ble produsert. Noen verker vitnet om høyt litterært nivå og behandlet temaet grundig. Mange andre utgivelser viste imidlertid hvor vanskelig det er å skrive om "det andre" uten å ty til stereotyper, tilleggelser og forenklinger.

Siden den gang har "mangfold" vært det viktigste temaet i barnebokbransjen. Det er et økende press på forlagene om å gjenspeile dette – ikke nærmere definerte – mangfoldet i programmet. De ansetter flere og flere såkalte sensitivitetslesere for å kontrollere tekster for rasistisk, kolonialistisk, diskriminerende eller marginaliserende språk og konnotasjoner. Om det alene er nok, er imidlertid tvilsomt.
En studie publisert av British Arts Council i 2018 viser for eksempel at mangfoldet i samfunnet nesten ikke gjenspeiles i det angelsaksiske barnebokmarkedet. Det finnes ingen sammenlignbare tall for det tyskspråklige området, men det er åpenbart også et underskudd der. Billedbokmarkedet sliter fortsatt med mangelen på mørkhudede hovedpersoner. Selv i dag er autentiske stemmer og bilder fra andre kulturområder sjelden å finne hos de større forlagene.

Stemmer fra ande kulturområder

Et positivt aspekt ved det tyske bokmarkedet er den høye andelen oversettelser, som i 2017 utgjorde rundt 20 prosent av alle nye utgivelser i barnebokkategorien. Oversettelser i seg selv er ingen garanti for mangfold, men litteratur fra et annet språkområde eller kultur har "det andre" iboende i seg.

I tillegg har flere små forlag fremmet det kulturelle mangfoldet i barnelitteraturen i flere år, for eksempel Baobab Books, Edition Orient og Edition Bracklo. Det sveitsiske forlaget Baobab Books gir ut barne- og ungdomsbøker fra hele verden i tysk oversettelse. Edition Orient bringer moderne orientalsk litteratur til det tyske bokmarkedet, og Edition Bracklo har spesialisert seg på flerkulturelle barnebøker. Forlagene Reprodukt og Avant er viktige aktører innen grafiske romaner.

For at barn og unge skal finne en både mangfoldig og levelig verden i bøkene de leser, er det imidlertid ikke nok å stille krav til forlagene om mangfold. Det trengs forfattere, oversettere, bokhandlere, lærere, anmeldere og lesere som er villige til å slå inn på nye veier. Initiativer som ønsker å bidra til at barnebøker med mangfold og "andre" perspektiver får mer oppmerksomhet, er derfor spesielt gledelig. Et eksempel er "KIMI-Siegel", et segl som ble etablert i 2019 og tildeles nye barnebokutgivelser som klarer å unngå bruk av klisjeer eller diskriminerende språk. Et annet eksempel er prosjektet "Welcome to my library – Vielfalt und Mehrsprachigkeit in Bibo und Kita" (Velkommen til biblioteket mitt – mangfold og flerspråklighet i biblioteker og barnehager) som bygger partnerskap mellom migrantorganisasjoner, biblioteker og barnehager for å bidra til en såkalt interkulturell åpning av biblioteker og barnehager i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.